Tverrfaglig samhandling i kommunal helse og omsorgstjeneste - Med fokus på avtalefysioterapeuter i Asker og Drammen

Abstract

Demografiske endringer og endrede sykdomsbilder vil fremover krever nytenkning rundt hvordan vi leverer helse- og omsorgstjenester. Spesielt eldrebølgen vil utfordre helsevesenets kapasitet og samfunnsøkonomisk bæreevne og regjeringen har utpekt, blant annet, tverrfaglig samhandling som et viktig virkemiddel for å møte disse utfordringene. Privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale (avtalefysioterapeuter) er på grunn av sin løsere organisatoriske tilknytning til kommunen i mindre grad underlagt det kommunale kvalitetsutviklingsarbeidet. En del av kommunenes fokus fremover må involvere å innlemme avtalefysioterapeuter tettere i de tverrfaglige samhandlingen og det vil derfor være av interesse å se hvordan disse samhandler med den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Det er gjort et kvantitativt eksplorativt observasjonelt tverrsnittstudie som ser på tverrfaglig samhandling mellom den private avtalebaserte fysioterapitjenesten og den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenesten i Asker og Drammen kommune. Alle 143 avtalefysioterapeuter i kommunene var invitert til å svare på et nettbasert spørreskjema og 50 responderte (svarprosent på ca. 35%). Fokus har vært på å identifisere hvordan og i hvilken grad samhandlingen foregår, hvordan de forholder seg til- og vurderer samhandlingen og hva de ser som barrierer og fasilitatorer for samhandlingen og utvikling av samhandlingen fremover.

Studien finner at avtalefysioterapeuter opplever at den tverrfaglig samhandlingen er utfordrende med tanke på tidsbruk, samhandlingsverktøy, økonomiske insentiver, ledelsesutfordringer, og at de savner oversikt over- og kontakt med kommunale samarbeidspartnere men at den likevel blir ansett som viktig og fordelaktig både for terapeutene og pasientene. Avtalefysioterapeutene oppgir en genuin følelse av tilknytning til den kommunale helsetjenesten, men ønsker bedre kommunikasjon i begge retninger. De mener at det eksisterer et reelt fornbedringsgrunnlag for å få tverrfaglig samhandling inn som en integrert del av terapeutenes arbeidshverdag.

Konklusjonen er at eksisterende antagelser om utfordringer med implementering av tverrfaglig samhandling mellom privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale og den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenesten ser ut til å bekreftes og at det her vil være behov for ytterligere forskning for å informere det videre kvalitetsutviklingsarbeidet.

In the future, demographic changes and changing disease patterns will require new thinking about how we deliver healthcare services. In particular, the increase of older patients will challenge the healthcare system's capacity and macroeconomic sustainability, and the government has designated, among other things, interdisciplinary cooperation as an important tool for meeting these challenges. Private practitioner physiotherapists with a municipal operating agreement (contract-physiotherapists) are to a lesser extent subject to the municipal quality improvement work due to their looser organizational ties to the municipality. Part of the municipalities' focus going forward must involve incorporating contract-physiotherapists more closely into the interdisciplinary cooperation and it will therefore be of interest to see how these cooperate with the other municipal healthcare services.

A quantitative, exploratory, observational cross-sectional study has been carried out which looks at interdisciplinary cooperation between the private contract-based physiotherapy service and the other municipal healthcare services in Asker and Drammen municipality. All 143 contract-physiotherapists in the municipalities were invited to answer an online questionnaire and 50 responded (a response rate of approx. 35%). The focus has been on identifying how and to what extent the cooperation takes place, how they relate to and assess the cooperation and what they see as barriers and facilitators for the cooperation and development of the cooperation going forward.

The study finds that contract-physiotherapists find that the interdisciplinary cooperation is challenging in terms of time consumption, platforms for interaction, financial incentives, management challenges, and a lack of overview of – and contact with municipal colleagues but that it is nevertheless considered important and beneficial both for the therapists and the patients. The contract-physiotherapists state a genuine feeling of connection to the municipal health service but want better communication in both directions. They believe that there is a real room for improvement in order to bring in interdisciplinary cooperation as an integrated part of the therapists' everyday work.

The conclusion is that existing assumptions about challenges with the implementation of interdisciplinary cooperation between contract-physiotherapists and the other municipal healthcare services seem to be confirmed and that there will be a need for further research to inform the further quality improvement work.