dc.contributor.advisor | Kuvoame, Moses Deyegbe | |
dc.contributor.author | Martinsen, Vilde Marie | |
dc.date.accessioned | 2024-07-26T16:41:18Z | |
dc.date.available | 2024-07-26T16:41:18Z | |
dc.date.issued | 2024 | |
dc.identifier | no.usn:wiseflow:7109367:59095811 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3143432 | |
dc.description.abstract | Skolen skal være en trygg sosial og pedagogisk arena, hvor elever skal oppleve læring og utvikling i et fellesskap der alle er inkludert, respektert og føler seg anerkjent (Kunnskapsdepartementet, 2017). Til tross for at skolen skal fremme et godt psykososialt miljø og motarbeide alle former for rasisme, viser nyere forskning at skolen likevel utpeker seg som hovedarena for barn og unges opplevelser med å bli utsatt for rasisme (Antirasistisk Senter, 2017; UNICEF, 2022; Wollscheid et. al., 2022). Samtidig forteller elever om at rasismen de opplever ikke blir møtt eller tatt på alvor av lærere (UNICEF, 2022; Redd Barna, 2024; Trysnes & Skjølberg, 2024). Ansatte ved skolen er lovpålagt å gripe inn dersom de har mistanke eller kunnskap om at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, slik det står i opplæringsloven (1998, § 9A-3). Dermed aktualiseres behovet for økt bevissthet og kunnskap om antirasistisk arbeid i skolen for å kunne realisere målet om en rasismefri skolehverdag for barn og unge.
Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign, forankret i et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapsteoretisk perspektiv. For å få tilgang til læreres erfaringer og opplevelser knyttet til håndtering av rasisme i skolen, har jeg brukt intervjuer som metode for å innhente data. Dette ble gjort med utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvordan påvirker læreres kunnskap og oppfatninger om rasisme deres kompetanse til å håndtere elevenes opplevelser av rasisme i skolen?»
Studiens hovedfunn viser til et mangelfullt fokus på rasisme i lærerutdanningen. Læreres kunnskap om rasisme var ofte baseret på individuelle erfaringer, og i minimal grad tilegnet gjennom lærerutdanningen. Elevers utfordrende språk og rasistiske uttrykk blir gjerne betegnet som «tull» innad i vennegjenger, noe lærerne opplever som svært utfordrende for deres håndtering av det. Samtidig viser sentrale funn at lærernes etniske bakgrunn ser ut til å påvirke deres tilnærming til tematikken og deres handlingsrom for å gripe inn ved rasistiske situasjoner. Sentrale funnene indikerer at lærerne ofte mangler den nødvendige kompetansen, i form av kunnskap, verttøy og tiltak, for å håndtere rasismen i skolen.
Hensikten med denne masteroppgaven er å bidra med innsikt i læreres kompetanse til å håndtere elevers opplevelser med rasisme, som kan gi nyttig informasjon til det videre arbeidet med å forebygge og stryke nulltoleranse for rasisme i skolen. Studien tydeliggjøre behovet for systemendringer i skolen, ettersom det overordnede systemet og de institusjonelle føringene påvirker lærernes mulighet til å møte, anerkjenne og ivareta elevers behov. Ved å ta tak i disse systemiske utfordringene kan vi skape et mer inkluderende og trygt skolemiljø for alle elever. | |
dc.description.abstract | The school should be a safe social and pedagogical arena where students experience learning and development in a community where everyone is included, respected, and acknowledged (Ministry of Education, 2017). Despite the school's mandate to promote a good psychosocial environment and counteract all forms of discrimination, recent research indicates that the school nevertheless stands out as the main arena for children and young people's experiences of racism (Antirasistisk Senter, 2017; UNICEF, 2022; Wollscheid et al., 2022). At the same time, students report that the racism they experience is not met or taken seriously by teachers (UNICEF, 2022; Redd Barna, 2024; Trysnes & Skjølberg, 2024). Employees at the school are legally obliged to intervene if they suspect or have knowledge that students are subjected to offensive words or actions, as stated in the Education Act (Opplæringslova, 1998, § 9A-3). Thus, there is a need for increased awareness and knowledge about anti-racist work in schools to realize the goal of a racism-free school day for children and young people.
The study is based on a qualitative research design rooted in a phenomenological-hermeneutic theoretical perspective. I have used interviews to collect data on teachers' experiences and perceptions related to handling racism in schools. The interviews were based on the following research question: “How do teachers' knowledge and perceptions of racism affect their competence to handle students' experiences of racism in schools?”
The main findings of the study point to a lack of focus on racism in teacher education. Teachers' knowledge of racism was often based on individual experiences and, to a minimal extent, acquired through teacher education. Students' challenging language and racist expressions are often referred to as "jokes" within groups of friends, something teachers experience as very difficult to handle. At the same time, key findings indicate that teachers' ethnic background seems to influence their approach to the issue and their scope for intervention in racist situations. The central findings suggest that teachers often lack the necessary competence, in terms of knowledge, tools, and measures, to handle racism in schools.
The purpose of this master's thesis is to contribute insight into teachers' competence to handle students' experiences of racism, which can provide useful information for further work in preventing and strengthening zero tolerance for racism in schools. The current overarching system and institutional guidelines significantly affect teachers’ ability to meet, acknowledge, and address student’s needs. By addressing these systemic issues, we can create a more inclusive and safe school environment for all students. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | University of South-Eastern Norway | |
dc.title | En rasismefri skole? Om læreres forståelse og håndtering av rasisme i skolen | |
dc.type | Master thesis | |