Forebygging av mobbing i overgangen til ungdomsskolen - et elevperspektiv

Abstract

Tall fra Elevundersøkelsen 2023/24 (Utdanningsdirektoratet, 2023) viser at mer enn en av ti elever opplever mobbing i norske skoler. Mobbing kan få alvorlige konsekvenser for de som rammes, og forebygging av mobbing er derfor viktig i skolen. Overgangen fra barneskolen til ungdomstrinnet gir mulighet for å etablere trygge og gode psykososiale læringsmiljøer. Forebygging av mobbing i denne overgangen må sees i sammenheng med hvordan fenomenet forstås av ulike aktører, inkludert elevene selv. Elever anses som kompetente aktører i eget liv og studier av elevers erfaringer og perspektiver kan gi viktig innsikt for lærere (Tangen, 2010). For å skape et mer nyansert bilde av elevers forståelser av mobbing og forebygging, samt de spenninger elever står i som elever, er følgende problemstillingen utformet: Hvordan kan elevers erfaringer og perspektiver på forebygging av mobbing og overgangen fra mellomtrinn til ungdomstrinn bidra i læreres arbeid med å forebygge mobbing og skape trygge og gode klassemiljøer i ungdomsskolen?

I nyere internasjonal forskning om mobbing som fenomen, har de kontekstuelle og sosiale aspektene ved mobbing fått større vekting enn i tidligere etablerte forståelser av mobbing (Lund & Helgeland, 2020). For å vite hva som skal forebygges, er det sentralt å vite hvordan elevene forstår fenomenet mobbing. For å belyse problemstillingen er følgende to forskningsspørsmål utarbeidet: Hva karakteriserer elevenes forståelse av fenomenet mobbing? Hva vektlegger elevene som viktige tiltak for å skape et godt klassemiljø i begynnelsen av ungdomsskolen? For å besvare forskningsspørsmålene og belyse problemstillingen, ble det gjennomført kvalitative intervjuer med seks åttendeklassinger.

Studien får frem betydningen av å undersøke elevers erfaringer og perspektiver på sentrale temaer som er viktige for deres skolegang. Gjennom semistrukturerte intervjuer, viser elevene at de opplever mobbing som et komplekst og alvorlig fenomen som medfører at elevene kan oppleve et ubehag ved å stå alene med ansvaret for å definere mobbing. I overgangen til ungdomsskolen opplever elevene at etablerte relasjoner fra barneskolen medfører utfordringer i det psykososiale læringsmiljøet gjennom statushierarkier, manglende anerkjennelse og eksklusjonsangst. Studien viser at tiltak tidlig i ungdomsskolen bør blant annet rette seg mot å øke kunnskap om mobbing, fremme nye perspektiver om mobbing, inkludert elevperspektiver, og å arbeide målrettet og strukturert for å skape inkluderende fellesskap tidlig i ungdomsskolen.

The numbers from Elevundersøkelsen 2023/24 (Utdanningsdirektoratet, 2023) shows that more than one of ten experience bullying in the Norwegian school. Bullying can have profound consequences for the ones involved, and preventing bullying is crucial during the school years. The transition from primary school (5th – 7thgrade) to lower secondary school (8th-10th grade) gives an opportunity to establish a safe and good psychosocial learning environment. Bullying prevention during this transition period must be seen in the context of how the bullying phenomenon is understood by different participants, including the pupils. Pupils are considered capable participants in their own lives (Tangen, 2010) and studies of their experiences and perspectives can provide important insight for teachers. To create a more nuanced picture of the pupils’ understanding of bullying and bullying preventions, as well as the pressure the pupils face, the following research question is formulated: How can pupils experiences and perspectives of bullying prevention and the transition from primary school to lower secondary school contribute in the teachers work with prevention of bullying and create safe and good psychosocial learning environments in lower secondary school?

The social aspects of bullying have been given greater significance in recent research on bullying as a phenomenon than the traditional understanding of bullying (Lund & Helgeland, 2020). To know what needs to be prevented, it is crucial to know how pupils understand the phenomenon of bullying. To shed light on the research question, the following two questions have been posed: What characterizes the pupils’ understanding of the phenomenon of bullying? What do the pupils emphasize as important measures to create good classroom environments at the beginning of lower secondary school? To answer the questions and shed light on the research question, qualitative interviews were conducted with six eight graders.

The study shows the importance of examining pupils’ experiences and perspectives on central themes important for their schooling. The pupils experience bullying as a complex and profound phenomenon, which means pupils may experience discomfort by the responsibility to define bullying. During the transition, the pupils experience that established primary school relations cause challenges to the psychosocial learning environment through status hierarchy, lack of recognition and exclusion anxiety. The study shows that measures in lower secondary school should aim at increasing knowledge about bullying, promoting new perspectives on bullying, including pupils’ perspectives, and working purposefully and structured to create inclusive communities early in secondary school.