Digital treningsoppfølging i hverdagsrehabilitering av eldre med et lavt fysisk funksjonsnivå
Abstract
Bakgrunn: For at eldre skal få støtte til å bo lengst mulig hjemme og få tilbud om trening i hjemmet i tråd med nasjonale føringer, anbefales det blant annet å ta i bruk helse- og velferdsteknologi. Studien utforsket hvilken betydning digital treningsoppfølging har for etterlevelse av egentrening, samt verdien av digital og personlig oppfølging innen hverdagsrehabilitering av eldre hjemmeboende.
Metode: Studien benyttet en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervjuer av åtte eldre hjemmeboende over 75 år som anvendte applikasjonen Berntsen Beinlaus som en del av deres hverdagsrehabiliteringsforløp. Analysen ble utført gjennom tematisk analyse for å trekke ut sentrale temaer relatert til deres erfaringer.
Resultater: Funnene indikerte at digital treningsoppfølging kunne forbedre etterlevelsen av egentrening gjennom funksjoner som påminnelser og automatisk avspilling av treningsfilmer. Samtidig understrekte resultatene en avgjørende betydning av fysisk tilstedeværelse fra hverdagsrehabiliteringsteamet i tidlig fase av forløpet. De fleste utrykte da et behov for trygghet som ikke ble ivaretatt gjennom teknologi. Berntsen Beinlaus ble oppfattet som et godt supplement til personlig oppfølging og et tilfredsstillende alternativ etter en periode med fysiske hjemmebesøk fra teamet.
Konklusjon: En kombinasjon av digital og personlig oppfølging ga optimal støtte og motivasjon for eldre hjemmeboende som mottok hverdagsrehabilitering. En kombinert tilnærming så ut til å bidra til selvstendighet og vedvarende engasjement i egentreningen, samtidig som det tilfredsstilte behovet for trygghet og støtte.
Nøkkelord: trening, etterlevelse, teknologi, eldre, kvalitative semi-strukturerte intervjuer Background: In order for the elderly to receive support to live at home as long as possible and to be offered exercise at home in line with national guidelines, it is recommended, among other things, to use health and welfare technology. This study explored the significance of a technology-based exercise program for the implementation of self-training, as well as the value of digital and personal follow-up within everyday rehabilitation of elderly living at home.
Method: The study used a qualitative approach with semi-structured interviews of eight elderly individuals living at home over the age of 75 who used the application Berntsen Beinlaus as a part of their course of everyday rehabilitation. The analysis was carried out through thematic analysis to extract key themes related to their experiences.
Results: Findings indicated that a technology-based exercise program could improve adherence to self-training through features such as reminders and automatic playback of training videos. At the same time, the results emphasized the crucial importance of physical presence from the everyday rehabilitation team in the early phase of the course. Most of the informants expressed a need for safety that was not met through technology alone. Berntsen Beinlaus was perceived as a good supplement to personal follow-up and a satisfactory alternative after a period of physical home visits from the team.
Conclusion: A combination of digital and personal follow-up provided optimal support and motivation for elderly living at home who received everyday rehabilitation. A combined approach seemed to contribute to independence and sustained engagement in self-training, while satisfying the need for security and support.
Keywords: Home-based exercise, adherence, technology, older adults, qualitative semi-structured interviews