Selvreguleringsvansker i barnehagen

Abstract

Denne mastergradsavhandlingen undersøker selvregulering i en barnehagekontekst, hvordan barnehagelærere forstår begrepet selvregulering, og hvilke erfaringer de har relatert til oppfølging av barn som oppleves å ha selvreguleringsvansker. Selvregulering fremstilles som viktig på mange arenaer, både i media og forskning. Likevel fremkommer begrepet ikke i styringsdokumenter for barnehagen.

Undersøkelsen er inspirert av fenomenologien, og det er subjektive erfaringer og forståelse slik det fremstår fra informantene, som er essensielt. Informantene er fem barnehagelærere, fra én kommune. For å få frem deres erfaringer, er kvalitative intervjuer benyttet som metode. Intervjuene utgjør undersøkelsens empiri, som deretter er analysert med tematisk analyse, presentert som resultater for undersøkelsen og senere diskutert.

Undersøkelsens resultater viser at barnehagelærere viser en god forståelse av selvreguleringsbegrepet, når dette diskuteres opp mot hvordan begrepet kan defineres. Til tross for forståelse for hva begrepet inneholder, er ikke selve begrepet mye brukt i barnehagen. Fenomenet beskrives derimot på ulike måter. Erfaringer viser at vansker med selvregulering ofte henger sammen med sosial kompetanse, og det erfares også problematikk knyttet til stigma i barnehagen. Erfaringer viste også positive opplevelser med foreldresamarbeid, men varierte erfaringer relatert til observasjon og veiledning fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Videre knyttes erfaring med oppfølging til kontekstuelle forhold i hjem og barnehage, eventuelle årsaks-sammenhenger i barnet selv, relasjon til personale og overgang til skolen. Det oppleves ulike utfordringer, med oppfølging av selvreguleringsvansker, særlig knyttet til tid, ressurser og behov for kompetanse.

Undersøkelsen viser et behov for felles terminologi og aktualisering av tematikken i styringsdokumenter for barnehagen. Den argumenterer også for at selvregulering er viktig å sette søkelys på i barnehagen, da det erfares at selvreguleringsvansker påvirker mange sider ved barnets liv, blant annet sosialt samspill, inkludering og videre overgang til skolen. Tematikken viser behov for økt kompetanse hos personale i barnehagen, og viktigheten av et godt samarbeid med Pedagogisk-psykologisk tjeneste.