Designdrevet innovasjon
Description
Full text not available
Abstract
Denne masteravhandlingen tar for seg designmetodikken inn i videregående skole, i en undersøkelse rettet mot designdrevet innovasjon og entreprenøriell læring. Undersøkelsen har et tydelig didaktisk preg med en motivasjon om å legge til rette for at elevene kan utvikle kompetanse innen kommunikasjon og samarbeid, kreativitet og innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning. Som et ledd mot dette har jeg benyttet med av Design Councils modell Double Diamond, som er en anerkjent problemløsnings-metode som brukes i designprosesser.
Området utforskes i to faser. I den første fasen har jeg samlet inn data fra kunstneren Tom Kosmo, gründeren bak Frid Cosmetic og DOGA som alle har bidratt med verdifull informasjon, som har komplementert den teorien jeg har lest meg opp på innen design, entreprenørskap og kreativitet. Undersøkelsen er knyttet opp mot deler av den overordnede delen i læreplanen for grunnskolen, LK20, og de kompetansen det ser ut til at man vil trenge i et samfunn i rask endring.
I andre fase utforskes området videre i en didaktisk undersøkelse med elever i fra det yrkesrettede utdanningsprogrammet Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, samt i en egen skapende undersøkelse, hvor jeg har utforsket designmetodikken via kursene til DOGA, og i eget skapende arbeid. Med denne tilnærmingen fikk jeg erfare hvilke muligheter det ligger i å knytte Double Diamond opp mot områder hvor du ønsker en endring. Arbeidet med denne masteravhandlingen har med andre ord utvidet min forståelse av bruksområdene til designmetodikken. Designdrevet innovasjon viser seg å være en effektiv metodikk i møte med å løse mange former for problemer, og kan brukes i mange sammenhenger. Den legger vekt på kommunikasjon og samarbeid og utfordrer det å «tenke utenfor boksen».
Undersøkelsen har åpnet opp for å ta metodikken et steg videre ved å knytte den opp mot andre fag og også mot de tverrfaglige temaene i overordnet del av gjeldene læreplan, LK20, hvor henholdsvis folkehelse og livsmestring har skilt seg særlig ut.