Pestspredning i Norden 1710-1713 - En litteraturstudie om pestspredning og statsutvikling i Sverige og Danmark-Norge

Abstract

Bakgrunn: Egen interesse for pest og pestbekjempelse. I en verden hvor vi stadig kommer tettere på hverandre er smittefaren for store, farlige, sykdommer større enn noen gang. Vi har nettopp vært gjennom det verdensomspennende coronaviruset, som påvirket oss alle på en eller annen måte. Likevel fantes det store pestpandemier før globalisering og teknologiske utviklinger, som jeg ønsker å se nærmere på. Jeg ønsker å se på hvordan Sverige og Danmark-Norge håndterte pesten, og se hvilke forskjeller og likheter som finnes. Hensikten med studien var å få en dypere og bedre forståelse av hvordan Sverige og Danmark-Norge, som er relativt like ved første øyekast, håndterer og hindrer spredning av pest under den siste store nordiske pesten 1710-1713. Målet med oppgaven er å undersøke en del av temaet der det finnes lite forskning fra før av. Dette ønsker jeg å gjøre ved å finne svar på problemstillingen og forskningsspørsmålene, i håp om nytteverdi for fagfeltet. Metoden i oppgaven er litteraturstudie, brukt som en søkestrategi for å studere litteraturen som finnes rundt problemstillingen, forskningsspørsmålene og temaet, på en omfattende måte. Målet er å sammenfatte eksisterende teori, og bruke dette for å prøve å svare best mulig på problemstillingen. Funnene blir diskutert opp mot teorier, for å komme fram til en mest mulig presis konklusjon. Resultat: Danmark-Norge klarer å sette i gang tiltak tidligere enn Sverige. Sveriges ønske om å holde seg som stormakt blir for stort. Kapital-stater har bedre forutsetninger for pestbekjempelse enn tvangs-stater. Pestbekjempelse blir mulig fordi administrative tiltak blir satt inn. Konklusjon: Styresett synes å spille en avgjørende rolle, øverste statlige leder må være tilstede i landet vedkommende styrer, hvis ikke må myndigheten ha evne og tillatelse til å handle selv, kapital-stater virker å ha bedre evne til å handle tidlig, slik at forebyggingen av pest og spredning er mer effektiv. Den dansk-norske stat virker å ha fungert bedre enn den svenske i møtet med den siste store nordiske pesten. Der Danmark-Norge virket å vektlegge egne innbyggeres sikkerhet og folkehelse, var Sverige for opptatt med å tviholde på sitt stormaktstempel. Ved å innføre tiltak tidlig, klarer Danmark-Norge å begrense spredningen av pest til hovedsakelig København og Helsingør, og dermed holde store deler av landet pestfritt. I Sverige kan det virke som om man var for sent ute med tiltak, som igjen førte til at pesten spredte seg over store deler av landet.