Karriereveiledning for sosial rettferdighet. Karriereveiledning for sosial rettferdighet i grunnskoleopplæring for voksne innvandrere. Hvordan øke fokus på sosial rettferdighet i karriereveiledningen i overgangen mellom grunnskolen og videregående skole?

Abstract

Sosial rettferdighet i karriereveiledning er et tema som stadig får mer oppmerksomhet i faglitteraturen. Dette temaet er svært relevant i konteksten av grunnskoleopplæring for voksne minoritetsspråklige deltakere. Det er en gruppe som sjelden er synlig i offentlig diskurs og som har begrensede muligheter til å påvirke organiseringen av utdanningstilbudene i videregående opplæring som lages for dem. Det yrkesfaglige tilbudet for voksne er begrenset og er mindre enn tilbudet for søkere under 24 år.

Karriereveiledere i grunnskoleopplæring for voksne kan oppleve å stå overfor et valg med to inkompatible formål. Det ene er å veilede deltakerne til å tilpasse seg de bestemte yrkesfaglige utdanningsprogram som er tilgjengelige for dem, samt vektlegge kompetansepolitiske mål i karriereveiledning. Det andre er å veilede utfra idéen om at valget skal være selvstendig og gjenspeile ens identitet og behov. Da etterlever veilederen slike verdier som åpenhet, menneskeverd og mangfold, som kjennetegner det norske utdanningssystemet (Meld. St. 14 (2022-2023). I tillegg har karriereveiledning i mange år vært påvirket an den nyliberalistiske diskursen hvor individets eget ansvar for å lykkes med utdanning og yrke fremheves, og samfunnets ansvar for individet nedtones. Dette har vært viktig å belyse.

Denne masteroppgaven har hatt som hensikt å undersøke hvordan deltakerne i grunnskoleopplæring forstår begrepene karriereveiledning og sosial rettferdighet, og hvilke erfaringer som kan kjennetegne et rettferdig samfunn og karriereveiledning som prioriterer deltakernes behov. I denne undersøkelsen utforsker jeg i 2 fokusgruppeintervjuer med seks kvinnelige deltakere de implikasjonene som deltakernes erfaringer og opplevelser kan ha for karriereveiledningspraksis. Sosial rettferdighet er et begrep som er vanskelig å definere presist, og karriereveiledning har mange definisjoner hvor noen har til hensikt å vektlegge sosial rettferdighet og solidaritet, og andre har et større fokus på kompetansepolitiske mål. For denne undersøkelsens formål har det vært viktig å anvende definisjoner som er felleskapsorientert og vektlegger solidaritet.

Funnene i undersøkelsen viser at deltakerne i grunnskoleopplæring for voksne tar stereotypiske valg av yrkesfaglig utdanning fordi de mener at programfagvalget er begrenset og lite tilpasset voksne kvinner. De etterlyser et større faglig tilbud på videregåendeskolenivå for voksne og mer forståelig og lettfattelig informasjons- og veiledningsspråk. Deltakerne understreker at det å kunne ta selvstendige valg er et kjennetegn på sosial rettferdighet. I tillegg er det et viktig med større anerkjennelse av individuelle behov og representasjon av denne gruppen i samfunnet. Deltakerne ser karriereveilederens rolle i å prioritere deres interesser, være ærlig og informere godt om de eksisterende utdanningstilbud.

Undersøkelsens funn bidrar med innsikt i hvordan å øke fokus på sosial rettferdighet i karriereveiledningen av voksne deltakere i grunnskoleopplæring, spesielt i overgangen til videregående opplæring.

Funnene viser at det er vanskelig for voksne deltakere i grunnskoleopplæring å adressere disse behovene selv. De trenger bistand fra blant annet karriereveiledere. Karriereveilederne kan og bør innta en proaktiv rolle for å utfordre de ytre strukturene som påvirker deltakernes valgmuligheter og kan begrense disse. Å bevisstgjøre deltakerne om forholdene som kan påvirke deres liv er også viktig. Karriereveiledningens oppgave er å kaste lys på de normative strukturene og idéene som dominerer tankegangen om hvordan ulike utdanningstilbud skal organiseres, og hvilken rolle karriereveiledere skal ha når det gjelder statens kompetansepolitiske mål. Normkritisk tilnærming, som anvendes i denne undersøkelsen, kan belyse samfunnsforventninger til voksne deltakere i grunnskoleopplæring i de nyliberalistiske samfunnsrammer og problematisere disse.

Social justice in career guidance is a topic that is gaining increasing attention in academic literature. This theme is highly relevant in the context of primary and secondary education for adult students who are minority language speakers. This group is rarely visible in public discourse and has limited opportunities to influence the organization of upper secondary education programs designed for them. The vocational education offered to adults is limited and is less extensive than that offered to applicants under 24 years old.

Career counselors in primary and secondary education for adults may find themselves facing a choice between two incompatible goals. One goal is to guide participants to adapt to the specific vocational education programs available to them and to emphasize competency policy goals in career guidance. The other goal is to guide based on the idea that choices should be autonomous and reflect one's identity and needs. In doing so, the counselor adheres to values such as openness, human dignity, and diversity, which characterize the Norwegian education system (Meld. St. 14 (2022-2023)). Additionally, career guidance has for many years been influenced by the neoliberal discourse, which emphasizes the individual's responsibility for succeeding in education and work, while downplaying society's responsibility for the individual. This has been important to highlight.

The purpose of this master's thesis has been to investigate how participants in secondary education understand the concepts of career guidance and social justice, and what experiences may characterize a just society and career guidance that prioritizes the participants' needs. In two focus group interviews with six female participants, I explore the implications that the participants' experiences and perceptions may have for career guidance practices. Social justice is a concept that is difficult to define precisely, and career guidance has many definitions. Some definitions aim to emphasize social justice and solidarity, while others focus more on policy goals related to competency and individual responsibility. For the purposes of this study, it has been important to use definitions that are community-oriented and emphasize solidarity.

The findings of the study show that participants in secondary education for adults make stereotypical choices regarding vocational education because they believe that the available program options are limited and not well-suited for adult women. They call for a broader range of programs at the upper secondary school level for adults and a more understandable and accessible information and guidance language. The participants emphasize that being able to make independent choices is a hallmark of social justice. Additionally, they stress the importance of greater recognition of individual needs and representation of this group in society. The participants see the role of the career counselor as prioritizing their interests, being honest, and providing thorough information about the existing educational opportunities.

The findings of the study provide insight into how to increase the focus on social justice in career guidance for adult participants in secondary education, particularly in the transition to upper secondary education. The findings show that it is difficult for adult participants in primary education to address these needs on their own. They need assistance from, among others, career counselors. Career counselors can and should take a proactive role in challenging the external structures that influence and potentially limit participants' choices. Raising participants' awareness of the conditions that can affect their lives is also important. The task of career guidance is to shed light on the normative structures and ideas that dominate thinking about how various educational programs should be organized, and what role career counselors should play in relation to the state's competency policy goals. A norm-critical approach, as applied in this study, can highlight societal expectations for adult students in primary and secondary education within neoliberal frameworks and critically examine these expectations.[1]

[1] I prosessen med å skrive dette avsnittet ble ChatGPT brukt for å oversette fra norsk til engelsk. Teksten er bearbeidet av Natalia V.W. Johnsen.