Trenerrollen og stress i toppidrett. En diskursanalytisk studie av trenere i en topphåndballkontekst

Abstract

Studien tar utgangspunkt i å undersøke hvordan elitetrenere i håndball opplever og håndterer stress, fra et trener- og utøverperspektiv. Hensikten med studien er å gi et dypere innblikk i trenerens virksomhet, og hvordan de forstår og prater om stress. Gjennom perspektiver fra både treneren og kapteinene bidrar det til å gi et helhetlig, kontekstuelt og relasjonelt perspektiv på opplevelsen og håndteringen av stress hos elitetrenere.

Studien ble designet som en kvalitativ studie, der datamaterielt ble samlet inn via seks individuelle intervjuer med elitetrenerne, og fem fokusgruppeintervjuer med kapteinsteamene. Perspektiver fra diskursanalyse med vekt på Potter og Wetherell sin forståelse av diskurspsykologien utgjorde det analytiske rammeverket. Gjennom diskurspsykologiens fortolkningsrepertoar ble stress analysert og forstått som fleksible ressurser som trenerne bruker i sosial interaksjon.

Resultatene er presentert gjennom fem forskjellige fortolkningsrepertoarer; hverdagsstress, utviklingsstress, uforutsigbarhetsstress, forventningsstress og relasjonsstress. Stress ble konstruert som noe naturlig, iboende og alltid tilstedeværende i treneryrket. Stress ble også konstruert som jaget etter prestasjonsutvikling, og var noe de ønsket å ha til stede på grunn av at det holdt dem på tåhev i søket etter kontinuerlig forbedring. Det var tydelig at stress ble oppfattet som en uforutsigbarhet som bidro til en følelse av usikkerhet og mindre kontroll. I tillegg ble stress oppfattet som et forventningspress knyttet til både indre og ytre forhold, der både erfaring og selvtillit hadde innvirkning på opplevelsen. Til slutt ble stress konstruert gjennom fortellinger om relasjoner, der trygghet, respekt og tillit i relasjonene var viktig for å redusere og håndtere stress. Resultatene er diskutert med fokus på den helhetlige opplevelsen av stress i trenernes hverdagspraksis, betydningen av utviklingen og opprettholdelsen av en prestasjonskultur, påvirkningen erfaring har på forventningsstresset, i tillegg til relasjonens betydning i forståelsen, opplevelsen og håndteringen av stress. Stress er ikke et individuelt og mentalt fenomen, og inkludering av kontekstuelle og relasjonelle perspektiver vil være avgjørende i fremtidig forskning for å gi en helhetlig forståelse av fenomenet.

Nøkkelord: Stress, trener, diskurspsykologi, trener-utøver relasjon, involvering, prestasjonskultur, “24 timers treneren”, forventninger