Entusiasme og ubehag: Barns navigering av religion i barnehagen

Abstract

Denne avhandlingen undersøker hvordan barn navigerer religion i en religiøst- og livssynsmangfoldig barnehage, og hvordan den institusjonelle konteksten påvirker barnas navigering. Jeg anlegger et levd religion-perspektiv (Ammerman, 2007, 2016, 2020) og undersøker hvordan religion kategoriseres og leves ut i barnehagen (Beckford, 2003). Dataene er innhentet gjennom etnografiske prinsipper, og består av feltnotater fra observasjoner og gruppeintervjuer med barn utført i perioden mars 2019 – juni 2020. Barns handlinger, ytringer og relasjoner undersøkes med tre innfallsvinkler: For det første, i forbindelse med juleforberedelser som eksempel på en høytid med stor innflytelse i norske barnehager. For det andre, i forbindelse med måltidspraksiser som eksempel på hverdagssituasjoner med relevans for religiøst mangfold. For det tredje, i forbindelse med utvikling og utforsking av artefaktbaserte religionssamtaler som en didaktisk tilnærming til arbeid med religiøst mangfold i barnehagen.

Avhandlingen består av fire publiserte artikler, som hver for seg gir empiriske og teoretiske bidrag til temaet religion i barnehagen. Artiklene diskuteres samlet i avhandlingens kappe, hvor navigeringsbegrepet (Vigh, 2009) og teorien om praksisarkitekturer (Kemmis, 2022) bidrar til en helhetlig diskusjon av forholdet mellom barnas navigering av religion, og barnehagens betydning som institusjonell kontekst. Jeg viser hvordan barnehagen er en arena som bidrar til kulturalisering av religion (Astor & Mayrl, 2020), og hvor umarkerte majoritetspraksiser gir barna ulike muligheter for navigering (Brekhus, 1998).

Analysene viser hvordan barn på kreativt vis navigerer religion med entusiasme og ubehag. Avhandlingen viser motsetninger mellom pedagogiske idealer og dens hverdagslige praksiser som får konsekvenser for barns spillerom og forståelse av religion. For selv når intensjonene er å sette barn i sentrum, besitter voksne den største definisjonsmakten når religion navigeres i barnehagen. Barna viser aktørskap gjennom ulike navigeringer av religion, og gjennom å lage egne arbeidsteorier som forklarer uttrykk de møter for religion i barnehagen. Likevel viser avhandlingen at samvirket mellom barns bakgrunn og barnehagens praksisarkitekturer påvirker barnas muligheter til deltagelse, tilhørighet og læring. Samtidig viser avhandlingen hvordan ansatte arbeider for å hindre utenforskap gjennom inkluderende praksiser, og bidrar til å skape en barnehagehverdag hvor religion fremstår irrelevant for barnas vennskap. Samlet bidrar religionsvitenskapelige perspektiver til nye blikk på barnehagens praksiser, mens de empirisk funderte diskusjonene bidrar til religionsdidaktikken og til økt forståelse for hvordan små barn navigerer religion i en sentral institusjonell kontekst.