Praksis i de praktiske og estetiske fagene i LK20 : Evaluering av fagfornyelsen i fire fag : Delrapport 2
Borgen, Jorunn Spord; Murtnes, Åsve; Bergsland, Jon Einar; Bottolfs, Marthe; Carlsen, Kari; Husebø, Øyvind; Ouff, Susanne Moen; Randers-Pehrson, Anniken; Møller-Skau, Marie; Thorrud, Simen; Weum, Kaja Bråthen; Ørbæk, Trine
Abstract
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet skal Universitetet i Sørøst-Norge evaluere de praktiske og estetiske fagene i fagfornyelsen over en periode på fire år, fra 2022 - 2025. Evalueringen er organisert i fire delprosjekter, der hvert delprosjekt vil bidra inn i de øvrige delprosjektene i evalueringen, i delrapporter, sluttrapport og annen publisering og formidling.
Den overordnede problemstillingen for denne delrapporten i evalueringen er på hvilke måter omformes og oversettes LK20 i de praktiske og estetiske fagene. Med utgangspunkt i praksisarkitekturteori (Kemmis, 2014, 2022) og translasjonsteori (Røvik, 2009) er problemstillingen belyst gjennom tre forskningsspørsmål, som gjelder elever og læreres praksis, vurderingspraksiser og ledere og skoleeieres praksis. Gjennom datamateriale fra observasjoner og intervjuer kommer det frem at lærerne så vel som skoleledere og skoleeiere har tro på at fagene representerer viktige verdier for skole og samfunn. Omforminger og oversettelser fra tidligere læreplaner til LK20 foregår på flere nivåer og i samspill mellom de ulike praksisene. Vi ser at elever og læreres praksiser er sammenkoblet og gjensidig avhengige på måter som, i noen fag mer enn i andre, bidrar til treghet i endringer i fagene inn mot LK20. Samtidig ser vi at det er mindre sammenkobling mellom lærere og lederes praksiser. Her kan det være at hensynet til fagenes egenart og særlig forventningene til fagenes praktiske karakter kan stå i en motsetning til forventinger i LK20 om mer fleksibilitet og tverrfaglighet, og samarbeid om tverrfaglige tema. Rom og steder har tradisjonelt bidratt til at det praktiske i fagene skal kunne utfolde seg med det fysiske og materielle, verktøy og utstyr. I møte mellom fagene og rom og steder fagene har tilgjengelig, fremmes og hemmes, eller konserveres ulike praksiser.
Lærere i de praktiske og estetiske fagene har stort handlingsrom og stor frihet i hvordan de praktiserer fagene i skolen, både fra styringsdokumenter og fra ledelsen. Her medfølger også stort ansvar for oversettelsen av LK20 i egne fag. Denne tilliten kan like gjerne være en utfordring i møte med forventninger og krav. Lærerne ser verdiene i fagene som noe som kan realiseres i fagenes undervisningspraksiser. Disse verdiene peker kanskje i større grad inn mot den fagdelte enn den fleksible og tverrfaglige skole, og mot det fagene har vært, og som elever og foreldre, skoleledere og skoleeiere så vel som andre samfunnsaktører, kjenner igjen.
Det er foreløpig lite synlig hvordan forventningene i fagfornyelsen til fagene og fagområdet kan realiseres gjennom endringer i praksiser på skolene og hos skoleeier. Dette er innsikter som vil danne grunnlaget for evalueringen videre.