Styrken i relasjoner: Relasjonsbygging med ADHD-elever i lys av Axel Honneths anerkjennelsesteori
Abstract
Masteroppgaven undersøker læreres erfaringer med relasjonsarbeid overfor elever med ADHD-diagnosen. Formålet med oppgaven er å få kunnskap om hvilke relasjonspraksiser lærere erfarer at fungerer i deres arbeidshverdag, og hvorvidt disse erfaringene har betydning for disse elevenes utvikling. Dette belyses gjennom to forskningsspørsmål: Hvordan forstår lærere begrepet relasjonskompetanse og betydningen av dette i deres møte med elever som har ADHD? Hva forteller lærerne om hvordan de bruker relasjonskompetanse for å tilrettelegge for elever med ADHD, både for egen utvikling og som en del av klassefellesskapet?
Oppgaven er skrevet innenfor forskningsprosjektet “På søken etter de gode praksisene i spesialpedagogikk” (PraksIS) ved Universitetet i Sørøst-Norge, med mål om å finne hva de som arbeider med barn og unge erfarer at fungerer i arbeidet med spesialpedagogikk i arbeidshverdagen. Mitt utvalg består av fem kvinnelige lærere fra Sørøst-Norge, i aldersspennet 45-55 år. Alle ble intervjuet av undertegnede.
Studien tar utgangspunkt i Axel Honneths anerkjennelsesteori, hvor individers erfaringer av anerkjennelse sees som en forutsetning for utvikling og selvrealisering, og dermed et godt samfunn.
Metoden som benyttes er kvalitativt intervju med semistrukturert oppbygning. Analyseverktøyet som brukes er tematisk analyse.
Analysens funn viser at lærere ser gode relasjonserfaringer som sentralt for elevenes utvikling, særlig når det gjelder barn og unge med ADHD. Dette fordi det er flere risikofaktorer for at disse elevene strever faglig og sosialt. Lærerne viser at de bruker relasjonen mellom seg og eleven som et grunnlag for å tilrettelegge for elevens faglige og sosiale utvikling. Det innebærer at læreren må møte eleven med omsorg, empati og varme, samt bygge opp under elevens autonomi, dersom læreren skal kunne bidra til elevens positive utvikling. Funnene drøftes ytterligere på bakgrunn av teori og forskning. I lys av drøftingen, ser funnene ut til å være i tråd med presentert teori.