Barn med utrygg tilknytning på småbarns avdeling i barnehagen

Abstract

Nærmest 90% av norske ettåringer starter i barnehagen hvert år. De kommer fra ulike familieforhold og har forskjellige relasjonserfaringer fra samspill med sine nærmeste. Det antas at ca. 30% av norske barn har en eller annen form for utrygg tilknytning. Uten god oppfølging og sammen med andre negative innvirkninger står disse barna i risiko for å utvikle sosiale mistilpasninger, atferdsvansker eller psykiske utfordringer senere i livet. Formålet med dette studiet er å få bedre innsikt og kunnskap om hvordan det arbeides med de utrygge barna de første årene i barnehagen. Problemstillingen er:

Hvordan barn med utrygg tilknytning følges opp på småbarns avdeling i barnehagen?

På bakgrunn av problemstillingen ble det utarbeidet to forskningsspørsmål:

* Hvordan kartlegger pedagogene indrearbeidsmodeller hos de utrygge barna? * Hvordan tilrettelegger pedagogene for trygge relasjoner og gode samspillsopplevelser for disse barna på småbarnsavdeling? Teorigrunnlaget er basert på tilknytningsteori og tidligere forskning av John Bowlby og Mary D.S. Ainsworth, og aktuelle styringsdokumenter og lovverk. Oppgaven er satt i et forebyggende, helsefremmede perspektiv, med tanke på tidlig innsats i feltet.

Dette er en kvalitativ studie som har en hermeneutisk tilnærming og er basert på fire pedagogers egne erfaringer og opplevelser av sitt arbeid. Empirien er innsamlet gjennom et kvalitativt intervju ved hjelp av semistrukturert intervjuguide.

Funnene viser at pedagogene er i en unik posisjon til å observere barns tilknytningsatferd og indrearbeidsmodeller i forskjellige situasjoner i barnehager. Det varierer hvor de ansatte har tilegnet seg kunnskap om tema, samtidig så kommer det frem at det ikke finnes noe systematiske eller målrettede metoder for kartlegging av små barn med utrygg tilknytning i barnehagen. Mentalisering utpeker seg som den viktigste faktor i møte med utrygge barn og er en forutsetning for meningsfullt samspill og tilrettelegging i barnehagen. Informantene understreker betydningen av fysisk og mental tilstedeværelse, og av ivaretakelse av barns interesse for å etablere kontakt og relasjon. Tross betydningsfull innsats, gir de fleste informantene utrykk for at de ikke klarer å identifisere eller følge opp alle barn med utrygg tilknytning i barnehagen.

Med utgangspunkt i disse resultatene er det grunn til å hevde at det opp til enhver barnehage hvordan kartlegging og oppfølging foregår. Det tildeles for lite oppmerksomhet på tidlig innsats og de utrygge barna de første årene i barnehagen. Dette speiler seg i lovverket, styringsdokumentene og det eksisterende kartleggingsverktøyet. For å forebygge vansker og fremme god psykisk helse kreves det allsidig innsats på systemnivå innen dette feltet.