Kreativitet i klasserommet. Kunst og håndverkslæreres forestillinger om kreativitet og hva som støtter eller hemmer kreativitet i norsk grunnskole
Doctoral thesis
Published version
View/ Open
Date
2022-12-15Metadata
Show full item recordCollections
- Culture studies [29]
Abstract
Denne undersøkelsen setter søkelyset på hvordan norske kunst og håndverkslærere forstår kreativitet, og hvilke faktorer som kan støtte eller hemme dem i å legge vekt på kreativitet i undervisning i kunst og håndverk i norsk grunnskole. Kreativitet blir i dagens samfunn sett på som et viktig tema og har fått større oppmerksomhet i grunnskolen de siste årene. Til tross for at læreplanen for grunnskolen i Norge vektlegger kreativitet som et viktig element for elevers utvikling og danning, er det uklart hvordan dette gir seg utslag i praksis. Av de forskjellige skolefagene som er beskrevet i læreplanen, har kreativitet historisk sett blitt mest vektlagt i kunst og håndverk. Det er indikasjoner fra tidligere studier på ulike fag at læreres forståelse av kreativitet ikke er i samsvar med nyere litteratur på området, og at dette kan være til hinder for å utvikle elevers kreativitet. Derfor kan bedre forståelse av læreres forestillinger om kreativitet gi innsikt i hvordan kreativitet kan støttes ytterligere i klasserommet. Undersøkelsen ble gjennomført i tre delstudier som er presentert i tre ulike publikasjoner. Det ble anvendt explanatory sequential mixed methods. Første delstudie var en litteraturstudie som ble gjennomført for å identifisere en kreativitetsteori som var hensiktsmessig for å kontekstualisere kreativitet i K&H i grunnskolen. Resultatene fra første delstudie var at en fire-c-kreativitetsmodell er hensiktsmessig for å kontekstualisere kreativitet i kunst og håndverk i grunnskolen. I andre delstudie ble det sendt ut en spørreundersøkelse som satte søkelyset på ulike sider av kreativitet og kunst og håndverkslæreres undervisning i alle grunnskoler i Norge. 791 lærere svarte på spørreundersøkelsen. På bakgrunn av svarene ble 8 lærere intervjuet i tredje delstudie for å få en dypere forståelse av deres forestillinger om kreativitet og hva som støtter eller hemmer arbeidet med å vektlegge det i undervisningen. Resultatene fra andre og tredje delstudie viser at norske kunst og håndverkslærere har en forståelse av kreativitet som skiller seg fra nyere litteratur, spesielt når det gjelder elevers individuelle utvikling og hvilken rolle domenekunnskap spiller for kreativiteten. Videre ga respondentene uttrykk for utfordringer med å vurdere kreativitet og at det også finnes en del ytre faktorer som påvirker elevers kreativitet, som ledelse, økonomi og tid. This research project examines how Norwegian arts and crafts teachers understand creativity and explores what factors may support or hinder an emphasis on creativity in the teaching of arts and crafts within Norwegian compulsory education. Creativity is considered an important trait in today's society and has received greater attention in compulsory education in recent years. Although the curriculum for primary and lower secondary school in Norway emphasizes creativity as an important element in pupils' development, the curriculum does not provide guidelines for putting the development of creativity into practice. Of the various school subjects described in the curriculum, creativity has historically been emphasized more in arts and crafts than in other subjects. Nevertheless, previous studies on different school subjects indicate that the way teachers understand creativity is not in line with recent literature in the field and that this may be an obstacle to developing students' creativity. Therefore, a better understanding of teachers' conceptions of creativity can provide insight into how creativity can be further supported in the classroom. This project was conducted in three sub-studies which are presented in three different publications. Explanatory sequential mixed methods were used. The first sub-study was a literature study that was conducted to identify a creativity theory that was appropriate for contextualizing creativity in basic education. In the second sub-study, a questionnaire was sent out that explored various aspects of creativity and teaching practice for arts and craft teachers in all primary schools in Norway; a total of 791 teachers responded to the survey. Following analysis of these responses, eight teachers were interviewed in the third sub-study to gain a deeper understanding of their notions of creativity and the factors that support or inhibit the work of emphasizing it in teaching. The results of the first sub-study showed that the Four-C Creativity Model is appropriate for contextualizing creativity in arts and crafts in compulsory education. The results from the second and third sub-studies show that Norwegian arts and crafts teachers’ understanding of creativity varies from recent literature, especially when it comes to students' individual development and the role of domain knowledge in creativity. Furthermore, the respondents expressed challenges in assessment of
Has parts
Publikasjon I: Olafsson, B. & Gulliksen, M.S. (2018). Kreativitet i begynneropplæringen. I: K. Palm & E. Michaelsen (red.), Den viktige begynneropplæringen. En forskningsbasert tilnærming (s. 249-268). Oslo: Universitetsforlaget. Not included in digital editionPublikasjon II: Olafsson, B. (2020). Norwegian arts and crafts teachers’ conceptions of creativity. Journal for Research in Arts and Sports Education, 4(1). https://doi.org/10.23865/jased.v4.1700
Publikasjon III: Olafsson, B. (2020). Å støtte kreativitet. Hva som kan påvirke læreren i å fokusere på kreativitet i kunst og håndverk. FormAkademisk - Forskningstidsskriftet for design og designdidaktikk, 13(3). https://doi.org/10.7577/formakademisk.3947