| dc.description.abstract | Når dagens barn begynner i førsteklasse som 5- og 6-åringer, er læringsaktiviteter og kravene annerledes enn når 6-årsreformen ble innført. Målstyring og resultatkrav preger skolens praksis, og med denne studien ønsket jeg å undersøke hvordan det legges til rette for at barna får bevege seg i læringsaktiviteter og i sin tid på skolen i førsteklasse. På bakgrunn av dette ble det gjennomført semi-strukturerte intervju, og observasjon en hel dag på tre forskjellige skoler, i to forskjellige kommuner.
Funn viser at det er en signifikant forskjell i aktivitetsnivået i den ene klassen mot de to andre klassene, noe som også gjenspeiler seg i registrert uro. Det er registrert 12 tilfeller av uro på førstnevnte, mens antall registrerte tilfeller er 1 og 0 på de to andre. Dette kan antas å ha en sammenheng med flere tydelige forskjeller studien fant. Den ene mulige årsaksforklaringen er differansen i aktivitetsnivået både gjennom dagen, men også i de enkelte læringsaktivitetene på skolene. For å møte spenn i alders- og modningsnivå i klassen, finner studien også betydelige forskjeller i bruk av tid til frilek, og bevissthet i forhold til tilpasninger. Skolene med minst uro, har fastsatt ekstra utetid i løpet av dagen, og en fast dag til uteskole hver uke. Her er det også bevissthet rundt fordelene og utbytte av frileken, som sosial læring og relasjonsbygging. Dette kan antas å ha en sammenheng med lærernes pedagogiske bakgrunn, da det er store variasjoner i bruk av frilek, lekpregede læringsaktiviteter og uteskole mellom de to lærerne med førskoleutdannelse og læreren med grunnskolelærerutdannelse. Studien kan konkludere med at i tilfeller der barn får lov til å bruke kroppen sin i læringssituasjoner, hvor skolen gir frilek en betydning og det legges opp til en aktiv skolehverdag gjennom fysisk aktive læringsaktiviteter og mye utetid, er elevens engasjement for læringsaktivitetene høyere enn i motsatt fall. | |
