| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven vil jeg forsøke å svare på følgende problemstilling: Hvordan kan brukerdrevet innovasjon bidra til å bedre finansieringssituasjonen i norske aviser?
Bakgrunn for problemstillingen er de store endringene som er skjedd, og som fortsatt skjer, i norske aviser. Overgangen fra papir til digital, det utfordrende samspillet med sosiale medier, og lesernes (u)vilje til å betale for nyheter har medført store utfordringer for bransjen, og det er et stort behov for å finne nye måter å tjene penger på.
For å svare på problemstillingen vil jeg undersøke hva tidligere forskning sier om medieinnovasjon, brukerdrevet innovasjon og forretningsmodeller (litteraturstudie), hvilke krav og forventninger brukerne har til avisbransjen (dokumentanalyse), samt i hvilken grad bransjen har involvert sine brukere i tidligere innovasjonsprosesser. Sistnevnte vil jeg gjøre i form av kvalitative intervjuer med redaksjonelle ledere i to aviser. Videre vil jeg bruke Osterwalder og Pigneurs (2019) forretningsmodell-lerret for å kategorisere funnene.
Funnene i oppgaven peker på både håp og muligheter når det gjelder fremtiden for avisbransjen. Innovasjon er noe respondentene fra begge aviser er opptatt av, og gjerne diskuterer, og rapportene i dokumentanalysen påpeker også viktigheten av, og til dels erfaringer med, innovasjon i mediebransjen. Det fremheves at avisene til tross for mye kritikk har drevet jevnlig innovasjon siden de første nettavisene kom ut på 90-tallet.
Når det gjelder forretningsmodellen, viser funnene i oppgaven noen klare hovedtrekk, som er relevante for videre utvikling av avisene. Tross nedgang på papir leser et flertall av oss fortsatt nyheter, og ni av ti er interessert i å følge med på hva som skjer i (lokal-)samfunnet. De fleste nordmenn har tillit til redaktørstyrte medier, og betalingsviljen for nyheter er større i Norge enn i mange andre land. Det som har vært en mangeårig negativ utvikling ser ut til å være i ferd med å snu, med en stadig voksende andel digitale abonnenter, som til en viss grad kompenserer for inntektsbortfallet fra annonser og salg av papiraviser. Engasjementet fra brukerne er også stort, og mange ønsker tilpasset innhold og ekstratjenester, noe som er med på å understreke behovet for brukerdrevet innovasjon for å realisere ytterligere vekst i årene som kommer.
Svaret på oppgavens problemstilling kan sammenfattes i tre hovedpunkter som jeg, med støtte i tidligere forskning og egne funn, mener kan bidra til å bedre finansieringssituasjonen i norske aviser. For det første kan man involvere brukerne mer reelt i innovasjons- og utviklingsprosesser, som vist i (figur 12), for det andre kan man gi brukerne et mer differensiert verdiforslag basert på hva de ulike kundesegmentene sier er viktig for at de skal være villig til å betale for nyheter, for det tredje kan nye plattformer, som sosiale medier, bidra til å realisere noen av disse verdiforslagene.
Jeg vil avgrense denne oppgaven til å undersøke potensialet i brukerdrevet innovasjon. Som også Rørvik (2011) påpeker, kan det være interessant for videre forskning å se nærmere på hvordan avisene faktisk jobber med implementering av innovasjons-prosesser, i form av både casestudier og eksperimenter med faktiske brukere. | en_US |
