| dc.description.abstract | Studien er en kvalitativ undersøkelse basert på intervjuer med seks helsesykepleiere i skolehelsetjenesten høsten 2021. Intervjuene hadde fokus på helsesykepleiernes forståelse for begrepet skolevegring, om forebygging, erfaringer og samarbeid. Problemstillingen som ligger til grunn for oppgaven lyder: Hvordan forstår helsesykepleiere i skolehelsetjenesten begrepet skolevegring, og hvordan erfarer de egen rolle når det gjelder skolevegringsproblematikk?
Helsesykepleierne i studien har fra 7-11 års erfaring i rollen som helsesykepleier. De ser tendens til at skolevegring er et økende fenomen, og knytter skolevegring til tidlige tegn som somatiske helseplager og helt eller delvis fravær fra skolen. Forståelsen er i tråd med Christopher Kearneys kontinuum der følelsesmessig stress og unngåelsesatferd identifiseres som tidlige tegn, og problematikken kommer senere til syne ved et begynnende fravær. Helsesykepleierne legger en kontekstbasert forståelse av eleven til grunn, og det pekes på risikofaktorer knyttet til individ, skole og familie. Det påpekes at det forekommer tendenser til å fokusere for mye på individ fremfor å legge en mer helhetlig forståelse for elevens situasjon til grunn i møte med skolevegringsproblematkk. Dette er erfart både i møte med skolepersonell, samarbeidende hjelpeinstanser og foresatte.
Helsesykepleierne i skolehelsetjenesten ønsker å representere en tilgjengelig tjeneste for elever, foresatte og samarbeidspartnere. Det å være tilgjengelig, i tillegg til mye individuelle samtaler med elever gjør at tiden ofte ikke strekker til for å få gjort alle oppgavene. Flere helsesykepleiere peker på muligheten som ligger i å bidra med sin kompetanse på systemnivå, og bidra til et godt psykososialt skolemiljø. Flere ressurser til skolehelsetjenesten etterlyses.
Samarbeid med andre anses som avgjørende i møte med skolevegringsproblematikk. Et samarbeid kan involvere foresatte, ansatte i skolen som kontaktlærer, sosiallærer, inspektør, rektor og spesialpedagog, og øvrige hjelpeinstanser som PPT, psykisk helsetjeneste, spesialisthelsetjenesten, skolefraværsteamet og fastlege. Både for lave og for høye forventninger til helsesykepleierens rolle er erfart i møte med andre instanser og fører til behovet for å tydeliggjøre helsesykepleierens muligheter og begrensninger i et samarbeid. For å unngå «profesjonshierarkiet» og få til et samarbeid som bidrar til hjelp for elev og foresatte understrekes viktige forutsetninger som respekt, god kommunikasjon og tydelig møteledelse. | |
