| dc.description.abstract | Masteroppgaven hadde som utgangspunkt å undersøke opplevelsen av dysleksiens tyngde gjennom en oppvekst, og å forstå nyansene i erfaringene, for å kunne bidra til god pedagogikk og ledelse i skolen. Problemstillingen som tas opp er: Hvordan erfares det å ha dysleksi i møte med forventningene til lese- og skriveferdigheter i vår tids utdanningskultur? For å svare på problemstillingen brukes en refleksiv praksisforskningstilnærming (ref. Lindseth) der det fremfortelles, og reflekteres kritisk og teoretisk over, fire historier fra egen skoleerfaring som dyslektiker. Det som kommer til overflaten i løpet av studiet er, at det som står på spill ikke dreier seg om de konkrete vanskene, men derimot om kampen for å ha rett til å eksistere som fri når anerkjennelse uteblir. Ved å se det som har kommet frem opp mot pedagogikk og utdanningsledelse, argumenteres det for nødvendigheten av en bevissthet om følelsers verdi i utdannings- og danningsprosesser. | |
