Programmering i begynneropplæringen
Abstract
Vi er i en tid med økt digitalisering av samfunnet og flere lærere viser sin bekymring rundt deres egne kunnskaper og ferdigheter innenfor digital kompetanse og programmering. Programmering og algoritmisk tenkning har kommet inn i den norske læreplanen og selv om programmering ikke er et nytt fenomen, er det relativt nytt i den norske skolen. Det fører til at undringer, bekymringer og debatter oppstår. Dette masterprosjektet har som hensikt å bidra til forskningsfeltet med kjennetegn på programmeringsundervisning i begynneropplæringen.
Problemstillingen er formulert slik: Hva kjennetegner undervisning i programmering i begynneropplæringen?
Masteroppgaven består av en casestudie hvor det har vært gjennomført åtte observasjonsøkter med tilhørende intervjuer, i tillegg til ett selvstendig intervju om programmeringsundervisning i begynneropplæringen generelt sett. Studien har kun hatt én informant: en lærer med faglig kunnskap og lang praktisk erfaring med programmering i begynneropplæringen. Hovedfunnene i prosjektet viser at programmeringsundervisningen i begynneropplæringen har fokus på analog programmering, samarbeid og lærerrollen som veileder. I tillegg trekkes analoge og digitale programmeringsverktøy frem som svært gjeldene i programmering og som et hjelpemiddel i fag. Gjennom den analoge programmeringen i samarbeid med medelever og ved hjelp av kjente og hverdagslige situasjoner og verktøy, er hensikten at elevene skal lære seg «den grunnleggende forståelsen» for programmering. Det innebærer en forståelse for hva som skjer når vi programmerer. Algoritmisk tenkning trekkes frem som et sentralt aspekt i programmeringen i begynneropplæringen. Det innebærer ulike konsepter og tilnærminger som kan benyttes ved problemløsning. Lærerrollen som veileder er gjeldene i programmering, da læreren bør gi elevene rom til å benytte problemløsningsstrategier for å løse programmeringsoppgaver. Rammer og «verktøy» er hensiktsmessig, men også å gi elevene mulighet til å utforske og undersøke selv, basert på kunnskaper de har tilegnet seg i undervisningen og i samspill med medelever. Oppsummert kan det sies at programmeringsundervisning i begynneropplæringen kjennetegnes ved samarbeid, lærerrollen som veileder og bruk av analoge og digitale programmeringsverktøy gjennom kjente og hverdagslige situasjoner, som elevene har et nært forhold til.