| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven retter oppmerksomheten mot problematisk skolefravær. Mange elever opplever skolen som et negativt sted å være, både fysisk og emosjonelt. Skolefravær kan være en konsekvens av mistrivsel på skolen. Problematisk skolefravær er både et samfunnsproblem og et individproblem.
Vi ser gjennom forskning at kunnskap som omhandler de ulike betegnelsene på skolefravær er liten. Da grunnene til skolefraværet kan være sammensatt og komplekst vil behovet for kunnskap om denne tematikken være nødvendig. Fraværet kan ikke forståes som et enkelt element, men som et komplekst problem i forbindelse med elevens omverden og relasjoner.
Jeg har valgt å gjennomføre kvalitative forskningsintervjuer. Og har i den forbindelse gjennomført intervjuer med personer som er ansatt i kommuner som jobber med problematisk skolefravær. Jeg har deretter drøftet funnene ut ifra fire kategorier: begrepsbruk, skole-hjem samarbeid, elevmedvirkning og individuell tilrettelegging. Avslutningsvis kobles Meld. St 6 - (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO på de øvrige funnene. Hensikten med dette er å se om det er sammenheng mellom politiske føringer og informantenes belysning av denne problematikken.
Det viser seg at flertallet av informantene ikke er så opptatt av hva fraværet betegnes som. Deres fokus er å hjelpe elever som strever, uavhengig av hva man kaller fraværet. Funnene viser i tillegg at begreper som omhandler problematisk skolefravær som for eksempel skulk, blir forstått på ulike måter når det kommer til informantenes belysning av begrepet og teoretiske definisjonsavklaringer.
Jeg tolker det slik at informantene innehar høy grad av kunnskap om denne tematikken. Jeg fant likhetstrekk mellom informantenes belysning av problematikken, og Meld. St 6 - (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020). Informantene uttrykker forståelse og empati for elever og deres familier som strever med problematisk skolefravær. Informantene belyser også at de er opptatt elevenes og foresattes medvirkning når det kommer til blant annet utforming av individuelle tiltak. | |