Flerspråklige ungdommers erfaringer med morsmålsopplæring - En kritisk analyse av mulighetsrommet for flerspråklighet i grunnskolen

Abstract

Dette er en fenomenologisk studie som retter et kritisk blikk mot språkpolicy og språkideologi i norsk grunnskole, med utgangspunkt i internasjonal teori om utvikling av flerspråklighet og kritiske og konstruktivistiske perspektiver på fenomenet språk. Temaet i studien flerspråklige elevers erfaringer med å lære morsmål og hvordan deres flerspråklige kompetanse møtes i grunnskolen.

I studien presenteres to kvalitative intervjuer av til sammen fem elever på ungdomsskoletrinnet som tar utgangspunkt i deres livsverden og deres erfaringer og perspektiver på morsmål og morsmålsundervisning.

Studien gir et innblikk i utviklingen av morsmålsundervisning i Norge og i flere andre land hvor erfaringer som er gjort belyses gjennom teori og empiri fra denne undersøkelsen. Tidligere forskning på temaet presenteres samt kritisk teori om flerspråklighet og morsmål, som videre drøftes sammen med empiri fra de kvalitative intervjuene i studien.

Hovedfunnene i studien er at både hjemmemiljøene og skolen i stor grad utgjør monospråklige miljøer for elevene med mer eller mindre begrensede mulighetsrom for å veksle mellom ulike språklige systemer, variasjoner og medier, såkalt translanguaging. Jeg presenterer begrepet komplementær flerspråklig praksis for å beskrive språkpraksisen til elevene og hvordan de navigerer mellom ulike språkmiljøer i hverdagene sine.

Jeg konkluderer med at det er et behov for en fornyelse av språkpolicy i utdanningssektoren for å motvirke assimilering og marginalisering av minoritetsgrupper, samt for at flerspråklige elever skal få utvikle morsmålet sitt i flere kontekster enn hjemmekonteksten og på den måten utvikle lese- og skriveferdigheter på morsmålet og tilegne seg akademiske begreper.