«Tilstede» på skolen
Description
Full text not available
Abstract
Seksuelle overgrep mot barn anses som et veldokumentert alvorlig folkehelseproblem (Regjeringen, 2021). Overgrep i barndommen er opphavet til en rekke helseproblemer, både i tiden overgrepene utspiller seg, men også på lang sikt (Nordanger & Braarud,2017). Feltet preges av et sterkt tabu, og det avdekkes for få overgrepssaker, i forhold til anmeldte seksualforbrytelser (Kvello, 2016). I motsetning til jenter, viser forskning at gutter sjeldnere forteller om sine overgrepserfaringer (Easton, 2012). Årsaker til dette kan være ulikheter i form av kommunikasjonsvaner, kulturell forståelse av kjønn og skam- og skyldfølelse (Dorahy & Clearwater, 2012; Søftestad 2008; Tetzchner, 2018). Denne avhandlingen var ment å belyse overgrepsutsatte gutters opplevelser som skoleelever; deres samspill med lærerne, signaler som kan være tegn på at gutter har vært utsatt for seksuelle overgrep, deres skoleprestasjoner og tilstedeværelse og forslag til tiltak i skolesammenheng. Basert på kvalitativ metode ble tre menn intervjuet om deres tid fra skolen. Informantene fortalte om en manglende opplevelse av å bli anerkjent og lagt merke til av lærerne. Som skoleelever hadde de sosiale og emosjonelle vansker, som viste seg i form av frykt for å være rundt andre, sterkt kontrollbehov, høyt fravær, unngåelse av lærernes spørsmål, konsentrasjonsvansker og manglende overskudd. Som en følge av de seksuelle overgrepene, hadde de vanskeligheter med å konsentrere seg om oppgavene de fikk på skolen. Ingen av dem fullførte videregående skole. Informantene mente at de voksne i skolen burde vært mer nysgjerrig på deres unnvikelser og manglende engasjement omkring skolearbeidet. En mer nyansert seksualundervisning, ville sannsynligvis endret deres forståelse av situasjonen, og kanskje hadde overgrepene vært unngått, om guttene hadde fått lære om seksualitet og grenser allerede i barnehagen.