Spesialisthelsetjenester til autistiske personer med utviklingshemming og psykisk lidelse. - En studie av karakteristika hos pasientene og behandlingen som gis, og sammenhenger mellom intervensjoner og behandlingsresultat.

Abstract

Bakgrunn: Autistiske mennesker med utviklingshemming rammes av de samme psykiske vansker som andre, og har høyere risiko for å utvikle psykisk lidelse enn nevrotypiske. Vi har lite kunnskap om hvilken behandling disse menneskene får i psykisk helsevern og hvilken effekt denne behandlingen har.

Hensikt: Denne studien har som mål å undersøke spesialiserte psykisk helse tjenester for denne gruppen. To forskningsspørsmål ble valgt: 1. Å beskrive pasientkarakteristika hos de som fikk henholdsvis døgnbehandling og poliklinisk behandling i studien og undersøke hvilke behandlingsintervensjoner som gis til pasientene i de to respektive gruppene. 2. Å utforske endring i symptombelastning over tid i de to behandlingsgruppene, i tillegg til å utforske sammenhenger mellom spesifikke behandlingsintervensjoner og endring i symptombelastning i hele utvalget.

Metode: Studien benytter kvantitative data fra en norsk multisenter-studie om mennesker med Autisme, Utviklingshemming og Psykisk lidelse (AUP studien), samlet inn over 8 år. Utvalget i denne studien består av 151 pasienter med autisme og utviklingshemming som ble henvist til spesialisthelsetjenesten med mistanke om psykisk lidelse eller tidligere diagnostisert psykisk lidelse. Deler av den standardiserte protokollen til AUP studien ble benyttet; to instrumenter til kartlegging av symptomer, skjema med oversikt over intervensjoner, samt oversikt over diagnoser. Statistiske analyser omfattet t-tester, kji-kvadrat-tester og Welch`s F-test for deskriptive data, og enkle og multivariate variansanalyser for å avdekke mulige sammenhenger mellom behandlingsintervensjoner og bedring i symptombelastning.

Resultater: Omtrent halvparten av pasientene fikk døgnbehandling, den andre halvparten fikk poliklinisk behandling. Kun pasienter fra to av fire helseregioner fikk døgnbehandling. Pasientene i døgnbehandling hadde signifikant høyere forekomst av «alvorlig» psykisk lidelse (schizofreni og bipolar lidelse), og mottok betydelig flere intervensjoner. Begge gruppene hadde signifikant nedgang i symptombelastning etter behandling sammenliknet med før behandling, pasientene som fikk døgnbehandling hadde noe større nedgang. Samtalebehandling var positivt assosiert med reduksjon i symptombelastning, mens medikamentell behandling eller varighet av behandling ikke var assosiert med reduserte symptomer.

Konklusjon: Geografiske forskjeller i tilgang på døgnbehandling viser at det er ikke likeverdig tilgang til behandling for psykiske lidelser for autistiske personer med utviklingshemming. Dette understreker behovet for nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av denne gruppen, så vel som utvikling av nye ambulante modeller for spesialisthelsetjenester. Studien viser at behandling for psykiske vansker hos autistiske personer med utviklingshemming nytter, og at samtalebehandling bør være en foretrukket intervensjon. Den manglende effekten av medikamentell behandling hos deltakerne er et varsko til ettertanke når det gjelder bruk av psykofarmaka til denne gruppen.

Nøkkelord: Autisme, Utviklingshemming, Psykisk helse, Behandling, Intervensjon, Døgnbehandling, Samtalebehandling

Background: Autistic people with intellectual disabilities suffer from the same mental health problems as neurotypical individuals and have increased risk of mental illness. We have little knowledge about the treatment they receive in mental health services and the effectiveness of treatment interventions.

Purpose: This study aims to investigate specialized mental health services for this group. Two objectives were chosen: 1. To provide patient characteristics in the inpatient and outpatient treatment groups in the study and investigate the distribution of interventions in the two treatment groups. 2. To explore change in mental health over time in the inpatient and outpatient treatment groups, as well as associations between specific interventions and outcome.

Method: The study applies data from a Norwegian multicentre study on people with Autism, Intellectual disability and Mental illness (the AUP study), collected over eight years. The study sample consists of 151 participants with autism and intellectual disability previously diagnosed with mental illness or where mental illness was suspected. Parts of the standardized assessment protocol from the AUP study were applied; two symptom screening instruments, overview of interventions received, and diagnostic information. Statistical analyses applied were t-tests, chi-square tests and Welch’s F-test for descriptive data, and univariate and multivariate analysis of variance (ANOVA) for exploration of possible association between treatment interventions and outcome.

Results: About half the sample received outpatient treatment, the other half inpatient treatment. The inpatients had significantly more “severe” mental illness (schizophrenia or bipolar disorder) and received a higher number of interventions. Only patients from two of Norway’s four health regions received inpatient treatment. Both groups improved significantly during treatment, inpatients slightly more. Psychotherapy was positively associated with mental health outcome. Medical treatment or duration of treatment were not associated with outcome.

Conclusion: Access to inpatient treatment for autistic people with intellectual disability depends on health region affiliation, thus violate the principle of equal access to mental health services in Norway. This emphasizes the need for national guidelines on assessment and treatment of mental illness in this group and highlights the need for developing new ambulatory models for delivering specialized mental health services. This study adds evidence to the effectiveness of treatment of mental illness in autistic individuals with intellectual disability and suggests psychotherapy as a preferred intervention. The lack of effectiveness of medication in the sample in this study should bade for cautiousness in the use of psychopharmacologic treatment of this group.

Keywords: Autism, Intellectual Disability, Mental health, Treatment, Intervention, Inpatient, Psychotherapy