"Det er en litt sånn sjokkeffekt som jeg tenker det ikke burde ha": En kvalitativ studie om polyamorøse foreldres opplevelser i møte med det offentlige Norge

Abstract

I det vestlige samfunnet er monogami ansett som den “riktige” måten å ha et forhold på. Mennesker som har en polyamorøs samlivsform og som lever i samtykkende ikke-monogame relasjoner risikerer å møte fordommer, marginalisering og diskriminering i samfunnet. I dette masterprosjektet blir det presentert en tematisk analyse av syv individuelle semistrukturerte intervjuer med foreldre som lever i et polyamorøst samliv og hvilke erfaringer de har gjort seg i kontakten med barnehage, skole og andre velferdstjenester i Norge. Dette resulterte i tre temaer: “Systemet og manglende kunnskap”, “Fortellinger om glede, men også ubehag” og “Skal jeg fortelle det eller ikke?”. Resultatene viser til at de fleste deltakerne opplever at ansatte har lite eller ingen kunnskap rundt samlivsformen, og noen av de opplever en plikt til å opplyse den ansatte om hva polyamori er. Et annet resultat er at foreldrene opplever å møte et system som de ikke passer inn i, og som skaper utfordringer i hverdagslivet gjennom lange prosesser som kan skape en opplevelse av stress og tap av rettigheter. Flere av deltakerne vurderer nøye om de skal fortelle om sin samlivsform eller ikke i møte med ansatte i velferdstjenestene. Det ser ut til at de gjør dette for å unngå negative reaksjoner basert på frykt for stigmatisering, men også fordi de ikke anser det som relevant informasjon å gi disse. De forteller at de har positive og nøytrale opplevelser i kontakten med ansatte de møter, mens noen også opplever negativ kontakt i disse møtene. For eksempel så forteller en forelder om at skolen i etterkant av å få vite om samlivsformen sendte bekymringsmeldinger til barneverntjenesten med begrunnelse i at forelderen var polyamorøs. Masterprosjektet viser hvordan sosiale normer og tatt-for-gitt-heter kan ha en påvirkning på hvordan foreldrene og den ansatte samhandler. Den tyder også på at det å få bedre kunnskap og bevissthet rundt polyamori vil kunne gjøre disse samhandlingene bedre for foreldrene, og minske risikoen for at de opplever skyld og skam, og bidra til at de får rett hjelp til rett tid. Samt ikke må oppleve frykt for stigmatisering i kontakten de skal ha med tjenester som er der for å hjelpe foreldrene.

Monogamy is a norm in Western societies that are viewed as the «normal» way of having a relationship. Polyamorous individuals who practice consensual non-monogamy will risk meeting prejudice, marginalization, and discrimination. This study documents a thematic analysis of seven in-depth interviews of parents which is currently in polyamorous relationships and exploring their experiences in contact with day-care center/preschool, school, and other welfare services in Norway. This resulted in three themes: “The system and the lack of knowledge,” “Reports of joy, but also discomfort” and “Should I tell or not?” The results show that most participants experienced that employee that they encountered had little to no knowledge of what consensual non-monogamy is, and therefore felt an obligation to inform them. Another result is that the parents meet a system that is not built for their form of relationship. Several of the participants considered whether to disclose their relationship status to the employee or not, to avoid negative reactions based on a fear of stigmatization, but also because they do not consider it relevant for the contact they have with the employee. They report of interactions with employees in day-care, school, and welfare services that they consider as positive and neutral, but some also experience negative contact in the interactions they have. For example, one of the parents tells of a note of concern to the Norwegian child protective services sent by the school after they learned that the parent was in a polyamorous relationship. The study shows how societal norms, and what is taken for granted can have an impact on how the parents and the employees interact with each other. It suggests that working towards a higher level of knowledge and awareness of polyamory will make the interactions easier on the parents.