Det er sikkert bare noe psykisk

Abstract

Bakgrunn:

Dagens barn og unge i Norge rapporterer stort sett om at de opplever god fysisk og psykisk helse. Likevel er det en økende trend som rapporterer at de opplever bekymringer og press i hverdagen. Press blir en stressfaktor og påvirker fysiske, psykiske og sosiale forhold som får betydning for barn og unges helse og livskvalitet. Stress kan være en årsak til at enkelte barn utvikler funksjonelle somatiske symptomer. Dette kan være alt fra forbigående plager til invalidiserende tilstander. Barn med funksjonelle plager utfordrer helsevesenet ved å ha overlappende behov for helsetjenester. Barna kan ha mange kontakter med helsevesenet uten at de får den hjelpen de har behov for. Dette kan få store konsekvenser for barnet.

Hensikt:

Studien hensikt er å få innsikt i helsepersonells erfaringer og opplevde kompetanse i møte med barn og unge og deres familier når de legges inn på en generell somatisk barne- og ungdomsavdeling for utredning av funksjonelle somatiske symptomer. Målet er å kunne tilføre supplerende kunnskap til et fagmiljø som har som tradisjon å benytte medisinske forklaringsmodeller for symptomer. Hensikten er å styrke fokuset og kompetansen om psykisk helsearbeid på somatisk sykehus og løfte frem betydningen av tilrettelagt og tverrfaglig helsehjelp.

Metodologi:

Oppgaven er skrevet som en monografi. Det er brukt en kvalitativ metode, med en fenomenologisk- hermeneutisk tilnærming. For innsamling av data ble det gjort intervjuer av fagpersoner med erfaringer fra en generell somatisk barne- og ungdomsavdeling. Analysen ble gjennomført i tråd med Malteruds tekstkondensering.

Funn:

Denne forskningen indikerer at barn med funksjonelle plager i større grad enn tidligere anerkjennes på en generell somatisk barne- og ungdomsavdeling. Helsepersonell har et ønske om å være til nytte, men opplever å mangle kompetanse, verktøy og kunnskap, som preger hvordan de opplever å ivareta barna og familien når de er innlagt. Helsepersonell kan kjenne på en form for vegring i møte med barna og deres familier, hvor relasjonen blir preget av rådvillhet på grunn av usikkerhet omkring eget kompetansenivå og rolle. I tillegg ser helsepersonell at barn med funksjonelle plager har behov for et mer samarbeidene helsevesen.

Konklusjon:

Det er behov for å styrke kunnskapen og kompetansen til helsepersonell som jobber på somatisk sykehusavdeling for barn og unge, for å bedre dagens helsetilbud til barn med funksjonelle somatiske symptomer. Helsevesenet har et forbedringspotensiale for å tilrettelegge slik at barna blir ivaretatt forsvarlig, med fokus på helhetlig forståelse og recoveryorientert praksis, samarbeid og tilrettelegging i tjenestene. Dette krever et engasjert og endringsvillig helsevesen som anerkjenner omsorg og engasjement i helsetjenestene, fremfor inntjening og profitt.

Background:

Today's children and young people in Norway mostly report that they experience good physical and mental health. Nevertheless, there is a growing trend that reports that they experience worries and pressure in everyday life. Stress becomes a stress factor and affects physical, mental and social conditions that have an impact on children and young people's health and quality of life. Stress can be a reason why some children experience the development of functional somatic symptoms. This can be anything from transient ailments to disabling conditions. Children with functional ailments challenge the health care system by having overlapping needs for health services. Children can have many contacts with the health service without getting the help they need. This can have major consequences for the child.

Purpose:

The purpose of the study is to gain insight into healthcare professionals' experiences and experienced competence in meeting children and young people and their families when they are admitted to a general somatic children's and adolescent ward for assessment of functional somatic symptoms. The goal is to be able to add supplementary knowledge to a professional environment that has a tradition of using medical explanatory models for symptoms. The purpose is to strengthen the focus and competence on mental health work in somatic hospitals and highlight the importance of adapted and interdisciplinary health care.

Methodology:

The thesis is written as a monograph. A qualitative method has been used, with a phenomenological-hermeneutic approach. For data collection, interviews were conducted with professionals with experience from a general somatic children and adolescent department. The analysis was carried out in line with Malterud's text condensation.

Finds:

This research indicates that children with functional disorders are recognized to a greater extent than before in a general somatic pediatric ward. Healthcare professionals have a desire to be useful, but experience a lack of competence, tools and knowledge, which characterizes how they experience caring for the children and the family when they are admitted. Healthcare professionals may feel a form of refusal in meetings with the children and their families, where the relationship is characterized by confusion due to uncertainty about their own level of competence and role. In addition, health professionals see that children with functional ailments need a more collaborative health care system.

Conclusion:

There is a need to strengthen the knowledge and competence of health personnel who work in the somatic hospital ward for children and young people, in order to improve the current health services for children with functional somatic symptoms. The health service has a potential for improvement in order to facilitate so that the children are taken care of properly, with a focus on holistic understanding and recovery-oriented practice, cooperation and facilitation in the services. This requires a committed and change-minded healthcare system that recognizes care and commitment in the health services, rather than earnings and profits.