| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven får du lese om setrer i Sør-Fron kommune, og bruken og tilhørigheten tilknyttet dem. Problemstillingen som besvares er: Hvorfor brukes setrene i dag, og hva slags tilhørighet har man til dem i dagens samfunn?
Gjennom kvalitative intervju med 10 respondenter som bruker setra på ulike måter, henholdsvis aktiv bruk, og setra som fritidsbolig med bruk av beite, forsøker jeg å finne svar på hvorfor de brukes og om tilhørigheten man har til dem. Før var setra en viktig del av gården, og det som kommer frem gjennom oppgaven er at man fortsatt kan si at setra er viktig.
Gjennom å knytte empirien opp mot de teoretiske utgangspunktene tradisjon, revitalisering og identitet, blir temaene Beite og drift, Revitalisering, Vedlikehold og høyere standard, Setra som feriested, Kontinuitet, Tanker om videre bruk, Assosiasjoner til ordet «seter» og Rekreasjon belyst. Hovedfunnene i oppgaven konkluderer med at setra blir brukt både på grunn av behov og tradisjon. Noen bruker setra i den form av at beitet man har der er viktig for driften på gården, og noen bruker den fordi de har et ønske om å få være der, samtidig er det også kombinasjoner av disse. Respondentene har en sterk tilhørighet til tradisjonen og driftsmåten de velger å benytte seg av. Gjennom oppgaven blir det også diskuter hvordan respondentene er en del av revitaliseringen av seterkulturen, og hvordan setra og tradisjonene er en del av den totale identitetsfølelsen. | |
