Bruk av prosedyrekoding etter ICD-10 for synsutredning etter hjerneslag ved norske sykehus
Description
Full text available on 2025-04-28
Abstract
BAKGRUNN: Prosedyrekoding gir oversikt over behandlingsbehov i befolkningen og ressursbehov hos helseforetakene. Norsk pasientregister (NPR) har fra 2016 registrert prosedyrekoder om pasienter som har vært til behandling hos den norske spesialisthelsetjenesten. Problemer relatert til synet rapporteres hos opptil 60% av innlagte med hjerneslag, og av disse har om lag 40% problemer med øyebevegelse og 28% har synsfelttap. En rapport utgitt av Østlandsforskning fra 2012 viste at bare 3,3% av 12329 innlagte pasienter med hjerneslag ble kodet med følgetilstand «sykdommer i øyet og øyets omgivelser». Formålet med denne studien var å undersøke i hvilken grad pasienter innlagt med hjerneslag ble registrert med medisinsk prosedyre «utredning av skjeling» og «perimetri» (måling av øyebevegelse- og synsfelt) i NPR. Det ble også undersøkt om det var forskjell i koding mellom kjønn og etter alder, mellom region-helseforetakene (RHF), og om det var forskjeller i liggetid.
METODE: I den retrospektive tverrsnittstudien ble 57259 pasienter med hjerneslag, kodet med ICD10-koder I61, I63, I64 og I69 for perioden fra 2016 til og med 2. tertial 2021- som ligger åpent tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider, benyttet. Data fra Norges fire regionhelseforetak
(RHF) ble undersøkt og sammenlignet med tall fra Norsk hjerneslagregister. Statistisk analyse ble gjort med programmet R-Commander.
RESULTATER: Kun 783 pasienter (1,4%) ble kodet med utredning av skjeling og/eller perimetri. Av pasientene innlagt med hjerneslag i perioden var 45,2% kvinner og 54,8% menn. Utredning av skjeling og perimetri ble kodet hos tre ganger flere menn enn kvinner etter innleggelse for hjerneslag (p < .01), og menn lå i snitt 0,83 dager lengre etter hjerneslag enn kvinner (p < .01). Helse Sør-Øst RHF sto for 55% av alle innleggelser etter hjerneslag, og kodet for utredning av skjeling og perimetri i mindre enn 1% av tilfellene, noe som var mindre enn 20% så ofte som de andre RHF (p < .01). Helse Sør-Øst RHF hadde mer enn én dag kortere liggetid (p < .01) sammenlignet med de andre RHF.
KONKLUSJON: Studien viste liten grad av koding for perimetri og utredning av skjeling i åpne data fra NPR. Kjønn og liggetid ble registrert ulikt hos RHF etter hjerneslag. Menn ble oftere kodet for utredning av skjeling og perimetri, og lå lengre tid på sykehus etter hjerneslag. Det kunne se ut som at synsproblemer etter hjerneslag ikke ble fulgt opp i forhold til antallet som hadde det, og at de ble undervurdert i registeringen i NPR. Åpne data er derfor kanskje ikke egnet for å bedømme kvalitet eller behov for helsetjenester. For å få et bedre bilde av helseforetakenes oppfølging etter hjerneslag, trengs tilgang til mer fullstendige datasett, noe som forutsetter REK- og NSD godkjenning.