EvaFag 2025: Evaluering av fagfornyelsen : «Det er jo ikke sånn at vi skal finne opp kruttet når ting virker» Kontinuitet og endring i fag og klasserom som følge av implementering av fagfornyelsen. Første samlerapport

Abstract

Denne samlerapporten oppsummer første runde i et pågående longitudinelt evalueringsprosjekt, «Evaluering av hvordan Fagfornyelsen realiseres i spesifikke fag 2021-2025», forkortet «EvaFag2025». I arbeidspakke 1 har det vært samlet inn intervju- og observasjonsdata fra fire ulike kasus-skoler i fire fag: engelsk, matematikk, musikk og samfunnsfag. I arbeidspakke 3 har det vært samlet inn intervju- og dokumentasjonsdata fra to UH-institusjoner med lærerutdanning. Arbeidspakke 2, som er en spørreskjemaundersøkelse til lærere og skoleledere ved et utvalg av skoler, har grunnet Covid19 kommet seinere i gang, og er nå i startfasen. Også datainnhentingen i kasus-skolene har blitt rammet av pandemien, særlig høstterminen 2021 og starten av vårterminen 2022. Likevel har vi i all hovedsak fulgt opprinnelig plan for intervjuer og til dels også observasjoner. Observasjoner fra noen av kasus-skolene har ikke blitt med i denne rapporten, men disse dataene vil følge med i neste delrapport fra arbeidspakke 1. Prosjektet har hatt som mål å si noe om hvordan lærere arbeider med implementering av fagfornyelsen, mer spesifikt: • endringer i hvordan man underviser og vurderer, endringer av lærer- og elevrollen, og endring i fagenes innhold • hvordan de ulike elementene i Fagfornyelsen tas i bruk i enkeltfag • hvordan skole- og læringsmiljøet danner kollektive læreprosesser • hva som fremmer eller hemmer implementeringen av Fagfornyelsen i skolene og i enkeltfag • hvordan lærerutdanningsinstitusjonene selv legger til rette for fagfornyelsen i undervisning? Funnene viser at skoleledelsen er viktig for implementering av Fagfornyelsen, men at lærerne opplever i varierende grad støtte og god organisering. En mer aktivisert elevrolle beskrives av lærerne, noe også vi har observert i klasserommene. Tverrfaglighet, tverrfaglige temaer og til dels dybdelæring og underveisvurdering gjennomsyrer arbeidet i klasserommet. Det samme kan ikke sies om kjerneelementene og den overordnede delen av læreplanen. Kompetansemålene oppleves som mer «åpne» og noe som gir mer «frihet». Samtidig rapporterer lærerne at de mangler tid til å utnytte seg av denne friheten. Ikke minst har Covid19-pandemien lagt beslag på tiden, men pandemien har også vært et tveegget sverd hvor det for eksempel rapporteres om mer tid til god underveisvurdering under hjemmeskole. Det oppleves videre utfordrende å være en liten skole med få eller ingen andre faglærere å samarbeide med om implementering av fagfornyelsen. Generelt etterspør lærerne, både på små og større skoler, arenaer for å videreutvikle profesjonsfellesskap og samarbeidskulturer i forbindelse med Fagfornyelsen. Lærerne etterspør også læringsressurser som er oppdaterte og relevante for barnetrinnet. Undersøkelsen i Arbeidspakke 3 viste at det var flere utfordringer med å implementere fagfornyelsen i UH-institusjonene. Disse utfordringene kommer til uttrykk gjennom ulike typer spenninger mellom de forskjellige aktørene som er involvert i denne prosessen. Innholdet og undervisningen er i begrenset grad endret og det er diskusjoner i fagfeltet i hvor stor grad fagfornyelsen skal prege og endre innholdet i utdanningen. Fagfornyelsen utspiller seg i spennet mellom fagkonsentrasjon og fagintegrasjon og utfordrer faglige prioriteringer. Vi ser at fagene til en viss grad har ulik forståelse og tilnærming til kunnskapsløftet. Forventningene mellom praksisfeltet, studenter og lærere er og i spill i denne prosessen. Tittelen på denne rapporten, «Det er jo ikke sånn at vi skal finne opp kruttet når ting virker», er et sitat som illustrerer vurderinger som går igjen i vår empiri, nemlig at det ikke har skjedd store endringer som følge av LK20/fagfornyelsen. Dette innebærer imidlertid ikke at det ikke har skjedd noen endringer, men disse har i stor grad handlet om å gjøre eksplisitt det en implisitt gjorde tidligere, og å begrepsfeste den praksis som allerede fant sted. Det er jo også verdt å merke seg at fagfornyelsen er å forstå som en forlengelse og forsterkning av Kunnskapsløftet, og følgelig er slike mindre, inkrementelle endringer til dels i tråd med planene. Man kan dessuten stille spørsmål ved hvor store endringer man kan regne med så tidlig i implementeringsfasen, særlig siden de første årene har vært tungt preget av pandemien. I så måte er den nesten mer en slags grunnlinje i evalueringen vi har studert, enn status etter to års implementering av fagfornyelsen. Samlet kommer det fram at tid og ressurser er viktig for å implementere fagfornyelsen i undervisningen, faktorer som har vært mangelvare under pandemien. Og videre er skoleledelsens engasjement og fagmiljøets størrelse av betydning for hvor engasjert lærerteamet er. Det synes dessuten å være stor variasjon mellom fagene. Det som framstår som gjennomgående, er at endringene har tatt form av å gjøre eksplisitt den eksisterende implisitte tenkningen og praksisen.