Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSalvesen, Geir Sigvard
dc.contributor.authorRuud, Lise Camilla
dc.contributor.authorGustavsen, Trond
dc.contributor.authorHjardemaal, Finn
dc.date.accessioned2022-06-29T06:22:49Z
dc.date.available2022-06-29T06:22:49Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-7206-667-2
dc.identifier.issn2535-5325
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3001408
dc.description.abstractI denne delrapporten ser vi på hvordan to ulike institusjoner arbeider med implementering av fagfornyelsen. Institusjonene er representert ved ledelsen av grunnskolelærerutdanningene, faglærere og studenter innenfor fire fagområder; samfunnsfag, musikk, matematikk og engelsk. De to institusjonene er ulike i størrelse og plassering. Den ene er en stor institusjon som ligger i sentrale strøk, den andre en mindre distriktsnær UH-institusjon. Rapporten sammenligner ikke de to institusjonene, men ser på tendenser og spenninger fra ulike perspektiver i arbeidet med fagfornyelsen frem til januar 2022. Materialet til rapporten er hentet fra dokumenter ved institusjonene og intervjuer. Vi har hatt fokus på fire fag og fagområder: engelsk (språkfag), matematikk (realfag), musikk (praktisk-estetiske fag) og samfunnsfag. I rapporten ser vi på: • hvordan de to lærerutdanningsinstitusjonene arbeider med implementeringen av fagfornyelsen i grunnskolelærerutdanningen 1-7. • hvordan fagfornyelsen blir inkludert i program, emneplaner, semesterplaner og eksamen i utvalgte fag. Gjennom analysen av dokumentene knyttet til grunnskolelærerutdanningene 1-7 ved institusjonene, ser vi at fagfornyelsen er mest tydelig i dokumenter knyttet tett til den daglige undervisningen. Vi finner fagfornyelsen igjen i alle eksamensoppgaver knyttet til de fire fagene. Også i flere av semesterplanene i fagene rammer fagfornyelsen tydelig inn temaer og planlegging av semesteret. Når det gjelder emneplaner på fagnivå ser det ut som fagfornyelsen i liten grad har påvirket innholdet – det henvises til gjeldende læreplan, men vi finner i liten grad direkte kompetansemål eller annen tekst som eksplisitt peker på intensjonene i fagfornyelsen. Dette funnet forsterkes gjennom intervjuene med studentene som påpeker at fagfornyelsen kommer mest til syne i arbeidskrav og oppgaver i fagene, i mindre grad i emneplaner i fagene. Disiplinfaget står på mange måter sterkt i sin tradisjon og preger innhold og arbeidsmåter. Det er imidlertid ulikheter mellom fagene, og i vår undersøkelse ser vi at samfunnsfag er det faget som har hatt mest fokus på fagfornyelsen i arbeidet med dokumentene. Programplanen/studieplanen for grunnskolelærerutdanningene ved de to institusjonene ble godkjent i styrene 2017 og har ikke blitt endret siden. Disse henviser blant annet til nasjonale retningslinjer (Universitets og høgskolerådet) og tilbakemeldingen fra institusjonene viser at de nasjonale retningslinjene heller ikke er blitt endret etter at læreplanverket – Kunnskapsløftet 2020 (heretter referert som LK20) trådte i kraft. I programplanene ved institusjonene finner vi mange av intensjonene fra LK20 og læringsutbyttene speiler LK20 på mange områder. Det er på mange måter naturlig i og med at LK20 er en videreføring av Kunnskapsløftet 2006 (heretter referert som LK06). Fagfornyelsen er ingen ny reform, men en fornyelse som både har kontinuitet og endringer i seg. Ingen av programplanene viser imidlertid konkret til fagfornyelsen og vi finner ikke igjen sentrale begreper knyttet til fagfornyelsen. I intervjuene finner vi ulike og sammenfallende perspektiver på arbeidet med fagfornyelsen. På programledernivå vises det til diskusjoner i fagfeltet om i hvor stor grad fagfornyelsen skal styre innholdet i utdanningen. Dette møter vi og blant fagpersonalet som fremhever viktigheten av et akademisk perspektiv og ivareta fagets tradisjon og egenart som en del av diskusjonen. Fagmiljøene ved institusjonene er i stor grad positive til fagfornyelsen, men flere påpeker at den ikke inneholder så mye nytt, men mer bekrefter didaktiske perspektiver og arbeidsmåter som institusjonene har arbeidet med over tid. Fagmiljøene har i liten grad endret egen undervisning, men i større grad tolket og omfortolket det de har gjort tidligere og tilpasset det på ulike måter LK20. Mange av informantene påpeker fagkonsentrasjon og fagintegrasjon som et spenningsfelt. Det vises til utfordringen med å få til mer samarbeid på tvers av fag, blant annet de tverrfaglige temaene. Programlederne viser til det organisatoriske, faglærerne viser til spenninger i forhold til eget fag og studentene opplever i liten grad å oppleve dette i utdanningen. Når det gjelder helhet og sammenheng i fagfornyelsen ser vi at faglærerne finner det utfordrende eller i liten grad har fokus på å knytte de overordnete perspektivene knyttet til verdiløftet og egne fag. Vi ser og at studentene i liten grad har møtt dette i undervisningen i de ulike fagene, med unntak av samfunnsfag. Alle informantene viser til pedagogikkfagets rolle som viktig for å ivareta helhet og sammenheng i læreplanen. De fleste informantene uttrykker at LK20 har stor kompleksitet og at det er krevende å arbeide med helhet og sammenheng i læreplanverket. Kjerneelementene som ble innført i forbindelse med fagfornyelsen skulle blant annet gjøre det lettere å redusere antall kompetansemål og gi føringer for valg av innhold i fagene. I vår evaluering ser vi at kjerneelementene har fått betydning for planlegging og arbeidsmåter blant faglærerne, mens de har en uklar funksjon i læreplanen blant studentene. Studentene har fokus på kompetansemål når de planlegger undervisningen i praksis. Faglærere og studenter påpeker spenninger og utfordringer knyttet til kompetansemålene, og viser til at kompetansemålene gir stort spillerom når det gjelder valg av innhold på de ulike trinnene i skolen. Informantene ser og positive elementer med denne friheten og det ble blant annet påpekt relevans og lokale tilpasninger i den sammenhengen. Vektleggingen av vurdering i fagfornyelsen eller sammenhengen i fag knyttet til progresjon i kompetansemålene kommer ikke frem som sentrale temaer fra informantene. Dybdelæring fremstår som et begrep som integrerer sentrale intensjoner i fagfornyelsen. Alle informantene kjenner til begrepet, men forståelsen og tilnærmingen spriker i stor grad. Begrepet både engasjerer og provoserer. Mange studenter kobler det i stor grad mot tverrfaglighet, noen faglærere direkte til kompetanse i faget, mens andre påpeker utfordringen mellom bredde og faglig konsentrasjon. Praksis sin betydning for implementeringen av fagfornyelsen blir sterkt fremhevet av alle informantene. Faglærerne forventer at mye av kjennskapen og praktisk arbeid med fagfornyelsen knyttes til praksis, og studentene trekker praksis frem som en viktig læringsarena. Programlederne viser til opprettelsen av deltidsstillinger/kombinasjonsstillinger fra grunnskolen som viktige grep i denne sammenhengen. Det er tydelige spenninger mellom institusjonene og praksisfeltet. Studieledere melder om bekymring fra praksisfeltet om at studentene har for liten kunnskap om fagfornyelsen. Noen av faglærerne påpeker at studentene møter noe utdaterte praksiser. Studenter trekker frem at de opplever at institusjonen ikke har forberedt dem på en god nok måte i forhold til LK20 og det arbeidet de skal gjøre i praksis. Studentene viser til bruk av Utdanningsdirektoratet (heretter referert som Udir) sine sider både i forhold til oppgaver i studiet og knyttet til praksis. Mange trekker frem den digitale læreplanviseren som et godt verktøy for å se helheten i læreplanen. Faglærerne bruker i mye mindre grad disse verktøyene i undervisningen, og henviser til at dette gjøres i praksisperioder oftest under veiledning av praksislærer. I våre intervjuer med programledere og faglærere ble betydningen av desentralisert kompetanseheving (Dekomp4) tatt opp. Det var få av informantene som var involvert i dette arbeidet, men noen av informantene så at det lå et stort potensiale i å få til et fortolkingsfelleskap knyttet til fagfornyelsen med praksisfeltet gjennom dette arbeidet. Organiseringen av Dekomp opplevdes som utfordrende på institusjonene og ble omtalt som to parallelle løp uten tette koblinger. Det ser ut som om forventningene fra Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse om at «lærerutdanningsinstitusjonene må engasjere seg aktivt for å utlede hvordan de nye fagplanene kan innarbeides i lærerutdanningene (s.74)» delvis er kommet i gang på de institusjonene vi har sett på. Institusjonene har og stått i en krevende prosess med å gjennomføre grunnskolelærereform som ble innført i 20175. Studentene som vi har intervjuet har stått midt i to reformer, både endringen av profesjonsutdanningen fra 2017 og innføringen av LK20. UHinstitusjonene er store, komplekse virksomheter, noe som gjør at det kreves lang tid for å gjøre store endringer, spesielt på programnivå. I Meld. St. 28 (2015-2016) står det: «I overgangsfasen mellom gamle og nye læreplaner må det finnes frem til balanserte og gode løsninger (s. 74)». Ut fra vår undersøkelse er fagmiljøene i stor grad positive til fagfornyelsen og mange er i prosess for å balansere fagfornyelsens intensjoner med fagenes lange tradisjoner knyttet til det akademiske og teoretiske feltet. Når fagfornyelsens intensjoner og begreper skal finne veien inn i lærerutdanningens dokumenter så må de justeres og tilpasses UH-sektoren. Emne- og semesterplaner skal først og fremst si noe om faglig innhold og læringsutbytter tilknyttet studiet. LK20 er i denne sammenhengen bare én del av alt det dokumentene skal inneholde. Vår undersøkelse viser at LK20’s verdigrunnlag, eller begreper som dybdelæring i liten grad gjengis i dokumentene. Didaktikk og pedagogikk er sterke fagfelt i lærerutdanningen og en bredde i perspektiver på disse feltene inngår i utdanningsløpet. En innsnevring av det akademiske, teoretiske feltet knyttet til faget vil derfor skape spenninger. Fagfornyelsens fokus på helhet og sammenheng i læreplanverket og den doble intensjonen med å tydeliggjøre fagene og vektlegge faglig kompetanse, og på den andre siden å styrke sammenhengen mellom fag og ulike deler av læreplanverket er utfordrende i grunnskolelærerutdanningen som er organisert med enkeltfag. Mange påpeker at det tar tid å innføre en reform og at de tilpasser og omfortolker det de har gjort tidligere: «….men alt er ikke nytt, vi kan være kritiske, - vi forsøker å få inn det vi var opptatt av før også, tilpasse det nye til den gamle porteføljen». Dette perspektivet er på mange måter i tråd med prosessen knyttet til fornyelsen av LK06 – fagfornyelsen - som vektlegger kontinuitet, fornying og forbedring. Fagfornyelsen er ingen ny reform, men er preget av kontinuitet og endring. I seg selv skaper dette spenninger. Innholdet og undervisningen er i begrenset grad endret ved de institusjonene vi har sett på, og det er diskusjoner i fagfeltet i hvor stor grad fagfornyelsen skal prege og endre innholdet i utdanningen. Fagfornyelsen utspiller seg i spennet mellom fagkonsentrasjon og fagintegrasjon og utfordrer faglige prioriteringer. Vi ser og at fagene til en viss grad har ulik forståelse og tilnærming til kunnskapsløftet. Forventningene mellom praksisfeltet, studenter og lærere er og i spill i denne prosessen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetet i Sørøst-Norgeen_US
dc.relation.ispartofseriesSkriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge;90
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/
dc.subjectfagfornyelsenen_US
dc.subjectskoleutviklingen_US
dc.subjectlæreplaneren_US
dc.titleEvaFag 2025: Evaluering av fagfornyelsen : Fra plan til praksis – lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med fagfornyelsen. Arbeidspakke 3, Delrapport 1en_US
dc.typeReporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holder© Forfatterneen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.source.pagenumber44en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/