dc.description.abstract | I denne delrapporten ser vi på hvordan to ulike institusjoner arbeider med implementering av
fagfornyelsen. Institusjonene er representert ved ledelsen av grunnskolelærerutdanningene,
faglærere og studenter innenfor fire fagområder; samfunnsfag, musikk, matematikk og engelsk. De
to institusjonene er ulike i størrelse og plassering. Den ene er en stor institusjon som ligger i sentrale
strøk, den andre en mindre distriktsnær UH-institusjon. Rapporten sammenligner ikke de to
institusjonene, men ser på tendenser og spenninger fra ulike perspektiver i arbeidet med
fagfornyelsen frem til januar 2022. Materialet til rapporten er hentet fra dokumenter ved
institusjonene og intervjuer. Vi har hatt fokus på fire fag og fagområder: engelsk (språkfag),
matematikk (realfag), musikk (praktisk-estetiske fag) og samfunnsfag.
I rapporten ser vi på:
• hvordan de to lærerutdanningsinstitusjonene arbeider med implementeringen av
fagfornyelsen i grunnskolelærerutdanningen 1-7.
• hvordan fagfornyelsen blir inkludert i program, emneplaner, semesterplaner og eksamen i
utvalgte fag.
Gjennom analysen av dokumentene knyttet til grunnskolelærerutdanningene 1-7 ved institusjonene,
ser vi at fagfornyelsen er mest tydelig i dokumenter knyttet tett til den daglige undervisningen. Vi
finner fagfornyelsen igjen i alle eksamensoppgaver knyttet til de fire fagene. Også i flere av
semesterplanene i fagene rammer fagfornyelsen tydelig inn temaer og planlegging av semesteret.
Når det gjelder emneplaner på fagnivå ser det ut som fagfornyelsen i liten grad har påvirket
innholdet – det henvises til gjeldende læreplan, men vi finner i liten grad direkte kompetansemål eller
annen tekst som eksplisitt peker på intensjonene i fagfornyelsen. Dette funnet forsterkes gjennom
intervjuene med studentene som påpeker at fagfornyelsen kommer mest til syne i arbeidskrav og
oppgaver i fagene, i mindre grad i emneplaner i fagene. Disiplinfaget står på mange måter sterkt i sin
tradisjon og preger innhold og arbeidsmåter. Det er imidlertid ulikheter mellom fagene, og i vår
undersøkelse ser vi at samfunnsfag er det faget som har hatt mest fokus på fagfornyelsen i arbeidet
med dokumentene.
Programplanen/studieplanen for grunnskolelærerutdanningene ved de to institusjonene ble
godkjent i styrene 2017 og har ikke blitt endret siden. Disse henviser blant annet til nasjonale
retningslinjer (Universitets og høgskolerådet) og tilbakemeldingen fra institusjonene viser at de nasjonale retningslinjene heller ikke er blitt endret etter at læreplanverket – Kunnskapsløftet 2020
(heretter referert som LK20) trådte i kraft. I programplanene ved institusjonene finner vi mange av
intensjonene fra LK20 og læringsutbyttene speiler LK20 på mange områder. Det er på mange måter
naturlig i og med at LK20 er en videreføring av Kunnskapsløftet 2006 (heretter referert som LK06).
Fagfornyelsen er ingen ny reform, men en fornyelse som både har kontinuitet og endringer i seg.
Ingen av programplanene viser imidlertid konkret til fagfornyelsen og vi finner ikke igjen sentrale
begreper knyttet til fagfornyelsen.
I intervjuene finner vi ulike og sammenfallende perspektiver på arbeidet med fagfornyelsen. På
programledernivå vises det til diskusjoner i fagfeltet om i hvor stor grad fagfornyelsen skal styre
innholdet i utdanningen. Dette møter vi og blant fagpersonalet som fremhever viktigheten av et
akademisk perspektiv og ivareta fagets tradisjon og egenart som en del av diskusjonen.
Fagmiljøene ved institusjonene er i stor grad positive til fagfornyelsen, men flere påpeker at den ikke
inneholder så mye nytt, men mer bekrefter didaktiske perspektiver og arbeidsmåter som
institusjonene har arbeidet med over tid. Fagmiljøene har i liten grad endret egen undervisning, men
i større grad tolket og omfortolket det de har gjort tidligere og tilpasset det på ulike måter LK20.
Mange av informantene påpeker fagkonsentrasjon og fagintegrasjon som et spenningsfelt. Det vises
til utfordringen med å få til mer samarbeid på tvers av fag, blant annet de tverrfaglige temaene.
Programlederne viser til det organisatoriske, faglærerne viser til spenninger i forhold til eget fag og
studentene opplever i liten grad å oppleve dette i utdanningen.
Når det gjelder helhet og sammenheng i fagfornyelsen ser vi at faglærerne finner det utfordrende
eller i liten grad har fokus på å knytte de overordnete perspektivene knyttet til verdiløftet og egne
fag. Vi ser og at studentene i liten grad har møtt dette i undervisningen i de ulike fagene, med unntak
av samfunnsfag. Alle informantene viser til pedagogikkfagets rolle som viktig for å ivareta helhet og
sammenheng i læreplanen. De fleste informantene uttrykker at LK20 har stor kompleksitet og at det
er krevende å arbeide med helhet og sammenheng i læreplanverket.
Kjerneelementene som ble innført i forbindelse med fagfornyelsen skulle blant annet gjøre det
lettere å redusere antall kompetansemål og gi føringer for valg av innhold i fagene. I vår evaluering
ser vi at kjerneelementene har fått betydning for planlegging og arbeidsmåter blant faglærerne, mens
de har en uklar funksjon i læreplanen blant studentene. Studentene har fokus på kompetansemål når
de planlegger undervisningen i praksis. Faglærere og studenter påpeker spenninger og utfordringer
knyttet til kompetansemålene, og viser til at kompetansemålene gir stort spillerom når det gjelder
valg av innhold på de ulike trinnene i skolen. Informantene ser og positive elementer med denne
friheten og det ble blant annet påpekt relevans og lokale tilpasninger i den sammenhengen.
Vektleggingen av vurdering i fagfornyelsen eller sammenhengen i fag knyttet til progresjon i
kompetansemålene kommer ikke frem som sentrale temaer fra informantene. Dybdelæring fremstår
som et begrep som integrerer sentrale intensjoner i fagfornyelsen. Alle informantene kjenner til
begrepet, men forståelsen og tilnærmingen spriker i stor grad. Begrepet både engasjerer og provoserer. Mange studenter kobler det i stor grad mot tverrfaglighet, noen faglærere direkte til
kompetanse i faget, mens andre påpeker utfordringen mellom bredde og faglig konsentrasjon.
Praksis sin betydning for implementeringen av fagfornyelsen blir sterkt fremhevet av alle
informantene. Faglærerne forventer at mye av kjennskapen og praktisk arbeid med fagfornyelsen
knyttes til praksis, og studentene trekker praksis frem som en viktig læringsarena. Programlederne
viser til opprettelsen av deltidsstillinger/kombinasjonsstillinger fra grunnskolen som viktige grep i
denne sammenhengen. Det er tydelige spenninger mellom institusjonene og praksisfeltet.
Studieledere melder om bekymring fra praksisfeltet om at studentene har for liten kunnskap om
fagfornyelsen. Noen av faglærerne påpeker at studentene møter noe utdaterte praksiser. Studenter
trekker frem at de opplever at institusjonen ikke har forberedt dem på en god nok måte i forhold til
LK20 og det arbeidet de skal gjøre i praksis.
Studentene viser til bruk av Utdanningsdirektoratet (heretter referert som Udir) sine sider både i
forhold til oppgaver i studiet og knyttet til praksis. Mange trekker frem den digitale læreplanviseren
som et godt verktøy for å se helheten i læreplanen. Faglærerne bruker i mye mindre grad disse
verktøyene i undervisningen, og henviser til at dette gjøres i praksisperioder oftest under veiledning
av praksislærer.
I våre intervjuer med programledere og faglærere ble betydningen av desentralisert
kompetanseheving (Dekomp4) tatt opp. Det var få av informantene som var involvert i dette arbeidet,
men noen av informantene så at det lå et stort potensiale i å få til et fortolkingsfelleskap knyttet til
fagfornyelsen med praksisfeltet gjennom dette arbeidet. Organiseringen av Dekomp opplevdes som
utfordrende på institusjonene og ble omtalt som to parallelle løp uten tette koblinger.
Det ser ut som om forventningene fra Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse om at
«lærerutdanningsinstitusjonene må engasjere seg aktivt for å utlede hvordan de nye fagplanene kan
innarbeides i lærerutdanningene (s.74)» delvis er kommet i gang på de institusjonene vi har sett på.
Institusjonene har og stått i en krevende prosess med å gjennomføre
grunnskolelærereform som ble innført i 20175. Studentene som vi har intervjuet har stått midt i to
reformer, både endringen av profesjonsutdanningen fra 2017 og innføringen av LK20. UHinstitusjonene
er store, komplekse virksomheter, noe som gjør at det kreves lang tid for å gjøre store
endringer, spesielt på programnivå.
I Meld. St. 28 (2015-2016) står det: «I overgangsfasen mellom gamle og nye læreplaner må det finnes
frem til balanserte og gode løsninger (s. 74)». Ut fra vår undersøkelse er fagmiljøene i stor grad
positive til fagfornyelsen og mange er i prosess for å balansere fagfornyelsens intensjoner med
fagenes lange tradisjoner knyttet til det akademiske og teoretiske feltet. Når fagfornyelsens intensjoner og begreper skal finne veien inn i lærerutdanningens dokumenter så må de justeres og
tilpasses UH-sektoren. Emne- og semesterplaner skal først og fremst si noe om faglig innhold og
læringsutbytter tilknyttet studiet. LK20 er i denne sammenhengen bare én del av alt det
dokumentene skal inneholde. Vår undersøkelse viser at LK20’s verdigrunnlag, eller begreper som
dybdelæring i liten grad gjengis i dokumentene. Didaktikk og pedagogikk er sterke fagfelt i
lærerutdanningen og en bredde i perspektiver på disse feltene inngår i utdanningsløpet. En
innsnevring av det akademiske, teoretiske feltet knyttet til faget vil derfor skape spenninger.
Fagfornyelsens fokus på helhet og sammenheng i læreplanverket og den doble intensjonen med å
tydeliggjøre fagene og vektlegge faglig kompetanse, og på den andre siden å styrke sammenhengen
mellom fag og ulike deler av læreplanverket er utfordrende i grunnskolelærerutdanningen som er
organisert med enkeltfag.
Mange påpeker at det tar tid å innføre en reform og at de tilpasser og omfortolker det de har gjort
tidligere: «….men alt er ikke nytt, vi kan være kritiske, - vi forsøker å få inn det vi var opptatt av før
også, tilpasse det nye til den gamle porteføljen». Dette perspektivet er på mange måter i tråd med
prosessen knyttet til fornyelsen av LK06 – fagfornyelsen - som vektlegger kontinuitet, fornying og
forbedring.
Fagfornyelsen er ingen ny reform, men er preget av kontinuitet og endring. I seg selv skaper dette
spenninger. Innholdet og undervisningen er i begrenset grad endret ved de institusjonene vi har sett
på, og det er diskusjoner i fagfeltet i hvor stor grad fagfornyelsen skal prege og endre innholdet i
utdanningen. Fagfornyelsen utspiller seg i spennet mellom fagkonsentrasjon og fagintegrasjon og
utfordrer faglige prioriteringer. Vi ser og at fagene til en viss grad har ulik forståelse og tilnærming til
kunnskapsløftet. Forventningene mellom praksisfeltet, studenter og lærere er og i spill i denne
prosessen. | en_US |