Bruk av nettverk i kvinners karriereutvikling mot professor- og dosentstillinger i akademia

Abstract

I akademia har det vært tradisjon for å assosiere karriere og avansement med personlig talent og særlige kompetanser, og noe som gjerne har blitt forstått som den enkeltes ansvar. Karriereutvikling i Norge blir imidlertid, i stadig større grad, definert som et ansvar for universitetet som organisasjon, og noe som alle bør delta i. Siden kvinner utgjør 31 % (DBH, 2019) av professorer og dosenter, er organiserte kvinnenettverk et av de tiltak som blir brukt for å bidra til karriereutvikling. I denne artikkelen viser vi hva kvinnelige førsteamanuensiser og førstelektorer som deltok i et slikt nettverk selv la vekt på som betydningsfulle sider ved nettverksdeltakelsen, og hvordan det bidro til deres karriereutvikling. Vi analyserer refleksjonslogger som kvinnene skrev mens de deltok i et karrierenettverk. Resultatene viser at deltakelsen rommet både sosial og faglig støtte, noe som bidro til et stort engasjement og bevissthet om egne strategiske valg. Det går imidlertid også fram at støtte fra kvinnenes ledere ble opplevd som en viktig premiss i karriereutvikling. Ut fra ulike teoretiske perspektiver diskuterer vi hvordan meningsskaping blant kvinner i karrierenettverk har betydning for den enkelte, men vi tydeliggjør også spenninger mellom det individuelle ansvaret og organisasjonens ansvar for karriereutvikling.