En matematikklærers dårlige samvittighet - Matematikkvansker : Tilrettelegging av matematikkundervisningen for lavtpresterende elever
Abstract
Målet med denne studien er å få et innblikk i hva matematikklærere på mellomtrinnet vektlegger i tilpasningen av undervisningen for lavtpresterende elever i matematikk og hvordan de opplever å jobbe med denne elevgruppen. Jeg ønsker også å se på hva slags kompetanse og forståelse lærerne har i møte med elever som strever med matematikkfaget. Lavtpresterende elever er en elevgruppe som viser vedvarende lave prestasjoner i faget, men som ikke har vedtak om spesialundervisning og ekstra ressurser. For å finne ut mer om dette har jeg formulert følgende problemstilling:
«Hvordan tilrettelegges matematikkundervisningen for lavtpresterende elever på mellomtrinnet?»
Jeg har benyttet en kvalitativ metode og semistrukturert intervju for å få fram lærernes beskrivelser og erfaringer. Utvalget bestod av fire matematikklærere som underviste på mellomtrinnet. Etter gjennomføring av intervju og transkribering ble en stegvis-deduktiv induktiv metode brukt i analysearbeidet og empirinær koding ble vektlagt for å hente ut kjernen av materialet. Dette for at teori og egne antagelser skulle påvirke analysen i minst mulig grad.
Funnene i studien viser at lærerne tilrettelegger undervisningen for de lavtpresterende elevene ved at de vektlegger grunnleggende matematiske emner og at de i noen grad jobber med automatisering til fordel for problemløsningsoppgaver. Faglig sterke elever blir plassert sammen med lavtpresterende for å hjelpe og forklare. Lærerne bruker i liten grad representasjoner som støtte i undervisningen. Lærerne beskriver sin kompetanse om elevgruppen som mangelfull og de ønsker mer kunnskap på feltet. Mangel på tid, matematisk språk og mye tekstoppgaver er noen av faktorene de opplever som krevende i arbeidet med lavtpresterende elever. Lærerne vektlegger gode relasjoner, og et læringsmiljø der trygghet og mestring er sentralt.