Meningsskapende karriereveiledning: Karriereveilederes forståelser og erfaringer med Life-design veiledning i norsk kontekst

Abstract

Vi lever i en tid preget av endring og uforutsigbarhet i arbeidslivet, og menneskers behov og karriererelaterte utfordringer forandres deretter. De siste årene har behovet for en «motdiskurs» innenfor karriereveiledningsfeltet i Norge blitt løftet fram - forstått enten som en motsats til politisk og kunnskapsøkonomisk styring av faget, eller som et alternativ til lærings- og kompetanseperspektivet - som kan fremme blant annet identitetsutvikling, samhandling og en helhetlig tankegang. Denne studien utforsker nettopp en slik mulig motdiskurs, Life-design veiledning (LDV), som er en narrativ og sosialkonstruksjonistisk tilnærming med utspring i yrkespsykologi, basert på Mark Savickas’ karrierekonstruksjonsteori. Studiens problemstilling lyder: Hvordan forstår og erfarer karriereveiledere Life-design veiledning i norsk kontekst?

Studien rammes inn av sosialkonstruksjonisme som vitenskapsteoretisk perspektiv og metateori. I studiens teoretiske linje kontekstualiseres LDV i forhold til karriereveiledningsfaget i Norge, i lys av teori og internasjonal forskning, med diskusjon av både potensial og utfordringer ved å ta LDV i bruk. Studiens empiriske linje er basert på et aksjonsforskningsprosjekt med en modifisert form av Co-operative inquiry som aksjonsforskningsdesign, hvor 16 karriereveiledere fra ulike sektorer i Norge deltok og fikk opplæring i LDV, prøvde ut metoden med hverandre og med egne veisøkere, og reflekterte over og diskuterte erfaringer gjennom flerstegs fokusgruppeintervjuer.

Gjennom tre artikler og i tillegg en overordnet diskusjon av studiens funn i kappeteksten, bidrar studien med kunnskap på flere plan. Knyttet til konkret bruk av LDV, viser karriereveiledernes forståelser og erfaringer i norsk kontekst at LDV kan bidra til at veisøker finner eget engasjement gjennom økt selvinnsikt, mening og helhet i livet, hvor LDVs spørsmål om barndomsminner synes å ha stor betydning. Videre gir studien kunnskap om at LDV på bestemte måter kan bidra til å fremme tilgang til anstendig arbeid i lys av The psychology of working theory sin forståelse, ved å kunne tilfredsstille behov for selvbestemmelse og å kunne leve i tråd med egne meningsfulle mål, samt behovet for å bidra til noe utover seg selv. Et annet kunnskapsbidrag er knyttet til karriereveiledernes erfaringer med at bruk av LDV skapte økt bevissthet rundt egen forståelse av karriereveilederrollen, samt et behov hos karriereveilederne for å tro på og ha forstått hensikten med både barndomsminner og metoden som helhet, for å kunne ta en slik metode i bruk.

På overordnet nivå, med utgangspunkt i en karriereveiledningsteoretisk paradigmeforståelse med vekt på det konstruktivistiske paradigmet, samt gjennom et sosialkonstruksjonistisk vitenskapsperspektiv, så bidrar studien med en ontologisk diskusjon og forståelser av både hva karriereveiledning kan være og hva karriereveilederrollen kan innebære, samt en epistemologisk diskusjon og forståelse av hvordan kunnskap om LDV kan oppnås. Knyttet til dette, presenterer studien modeller for meningsskapende karriereveiledning og meningsskapende karriereveilederrolle. I tillegg viser studien potensialet for at det nasjonale kvalitetsrammeverket i karriereveiledning sine «karriereknapper» kan brukes til mer enn å fremme karrierelæring, forklart gjennom den bearbeidede modellen meningsskapende karriereknapper og beskrivelsene av denne. Noen av elementene i disse forståelsene synes allerede kjent i norsk karriereveiledningskontekst, men studien oppfordrer til nye bevisstgjøringer, samt til å utforske hvordan andre tilnærminger innen karriereveiledning kan berikes av denne forståelsen som ser «ikke bare treet, men også røttene». Gjennom både de konkrete og de overordnede diskusjonene, så bidrar studien til å bringe det psykologiske grunnlaget for karriereveiledningsfaget i Norge fram i lyset.