| dc.description.abstract | Frivillighet er godt innarbeidet i den norske samfunnsstrukturen, og nordmenn er på verdenstoppen i å utøve frivillig arbeid. Halvparten av den norske befolkningen gjør en eller flere varianter av frivillig arbeid. Denne studien har undersøkt hvordan uorganisert, frivillig arbeid kan være helsefremmende for den som gjør en innsats for tilreisende rom i Norge. Målet med oppgaven var å undersøke de frivilliges erfaringer, opplevelser og refleksjoner de har rundt innsatsen sin, og på den måten forsøke å komme så tett som mulig inn på fenomenet frivillighet. Det ble benyttet en kvalitativ metode utfra en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming og tanke. Datamateriale fra fem intervjuer av frivillige hjelpere ble analysert og diskutert opp mot helsefremmende teori. Aaron Antonovsky og teorien om Opplevelse av Sammenheng er en sentral bidragsyter til denne oppgaven. Betydningsfulle handlinger, eller å være betydningsfull for andre, gir en mening for den frivillige og kan ses på som en helsefremmende ressurs. Noen frivillige har opprettet nære bånd til de rom som de hjelper. De frivillige regulerer
innsatsen sin etter kapasitet og behov. På den måten mestrer de omfanget av innsatsen sin. Det kan ses på som en helsefremmende egenskap. Det at de frivillige ikke er bundet til en organisasjon kan bidra til en opplevelse av frihet og kontroll over egen innsats. I et slikt perspektiv kan det at de ikke er organiserte være helsefremmende elementer for den frivillige. Funnene viser at verdier har stor betydning for disse frivillige og at dette er motiver som ligger til grunn for arbeidet. Frihet og selvbestemmelse kan bidra til at lysten til å gjøre en frivillig innsats vedvarer. Dette temaet ser ut til å være et uutforsket landskap og har derfor mange muligheter for videre forskning. Empowerment teorier kan være særlig aktuelt. | nb_NO |
