| dc.description.abstract | Hensikten:
Studien søker å få mer kunnskap om de mekanismer og prosesser som mindfulness skaper i mennesket, sammenlikne denne kunnskapen med selvomsorg, og se hvordan det fremmer helse blant sykepleiere. Det er i forskningslitteraturen etterlyst mer kvalitativ forskning på fenomenet mindfulness, for å forstå mer inngående hva det er som skjer i mennesket når det lever mindful. (Baer, 2011; Brown, Ryan, & Creswell, 2007; Carlson, 2012; Grossman, Niemann, Schmidt, & Walach, 2004; Hansen, Lundh, Homman, & Wångby-Lundh, 2009; Hulsheger, 2012; Irving, Dobkin, & Park, 2009; Langer & Moldoveanu, 2000; Praissman, 2008; Robins, Keng, Ekblad, & Brantley, 2012; Shapiro, Oman, Thoresen, Plante, & Flinders, 2008). Tidligere forskning støtter at det kan være en interessant kobling å gjøre mellom behovet for selvomsorg hos sykepleiere og mindfulness (Ando, Natsume, Kukihara, Shibata, & Ito, 2011; Foureur, Besley, Burton, Yu, & Crisp, 2013; Frisvold, Lindquist, & McAlpine, 2012; Irving et al., 2009; Shapiro et al., 2008). Forskning viser at sykepleiere har stor arbeidsbelastning, høyt sykefravær og symptomrapportering
(Bjørkli, 2012). Idealet innen sykepleie er omsorg og medfølelse med pasientene, mens lite av forskningen og tenkningen dreier seg om selvomsorg blant sykepleiere.
Man erkjenner det som svært viktig, men det ilegges liten oppmerksomhet i forskningen. Dette mener flere bør endres (Frisvold et al., 2012).
Metode:
Problemstillingen i studien er:
Hvordan kan mindfulness fremme helse hos sykepleiere?
Det er valgt en kvalitativ design, basert på et fenomenologisk vitenskapssyn og en hermeneutisk tilnærming til fortolkningen av empirien. Studien bygger på kvalitative forskningsintervju med fire sykepleiere som jobber innen ulike deler av helsevesenet. Det er benyttet Lindseth og Nordbergs fenomenologisk hermeneutiske metode for analyse av tekst fra intervjuer (Lindseth & Nordberg, 2004).
Resultater:
Funnene i studien viser at sykepleierne ofte har for utfordrende jobbkrav. Særlig tidspress og relasjonell slitasje oppleves som problematisk. Ved å begynne å praktisere mindfulness har både holdningen til seg selv og pasienten endret seg merkbart hos sykepleierne. De benytter seg av ulike teknikker og filosofi i mindfulness som gir dem et bedre utgangspunkt for å håndtere stress og emosjonell slitasje. De forteller inngående om hvordan de opplever det å være mindful. Dette innebærer bl.a. økt nærhet til kroppen, helhetsfølelse, økt til stedeværelse i nuet, kontroll over selvdestruktive tanker, nærhet til sitt autentiske selv, økt evne til selvobservasjon, åpner opp for andre valgmuligheter og gir en ikke-dømmende holdning. Det er også beskrevet som en opplevelse av indre og ytre frigjøring.
Michel Foucaults teori om makt, disiplinering og selvteknologi, Antonovsky sin salutogene modell, samt helsefremmende perspektiver er brukt for å drøfte hvordan mindfulness fremmer helse hos sykepleiere. Det er konkludert med at mindfulnessfremmer helse på individ nivå. Dette ved å styrke individuelle ferdigheter som bedrer evnene til å håndtere utfordrende jobbkrav. Mindfulness i seg selv fjerner derimot ikke de strukturelle årsakene til at sykepleiere har høyt sykefravær og symptomrapportering. | |
