Individual placement and support (IPS) and employment’s relationship to health and quality of life in people with moderate to severe mental illness

Abstract

Bakgrunn: Individual placement and support (IPS), som på norsk kalles individuell jobbstøtte, er en metode innen arbeidsrettet rehabilitering øker arbeidsdeltakelsen hos personer med alvorlig psykisk lidelse. Effekten IPS har på helse og livskvalitet er imidlertid noe uklar, og studier har antydet at effekter på helse og livskvalitet er relatert til arbeidsdeltakelse heller enn IPS. Det kan også være at det er en kombinasjonseffekt av IPS og arbeid som påvirker helse og livskvalitet, siden IPS-metoden fokuserer på at det å ha meningsfylt arbeid med et godt arbeidsmiljø kan påvirke helse positivt,

Mål: Studiens mål er å undersøke i hvilken grad IPS og arbeidsdeltakelse kan ha en individuell og kombinert effekt på helse og livskvalitet hos personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser.

Metode: Med data fra en randomisert multisenterstudie utført i 6 norske fylker, inkluderte denne studien 327 arbeidsledige deltakere som var i behandling for moderat til alvorlig psykisk lidelse. Intervensjonsgruppen mottok IPS etter IPS-metodes prinsipper. Kontrollgruppen fikk vanlige arbeidsrettede tjenester, men med prioritert plass. Studien undersøker forskjeller i selvrapportert helse og livskvalitet ved 12-måneders oppfølging mellom IPS/kontrollgruppe og arbeidsdeltakende/arbeidsledige

Resultat: De individuelle analysene med justering for baseline-skår viser at helse og livskvalitet generelt var bedre for IPS-gruppen enn kontrollgruppen, og for arbeidsdeltakende enn arbeidsledige. Når IPS og arbeidsdeltakelse ble analysert sammen, var alle skårer for arbeidsdeltakende i IPS-gruppen best, bortsett fra helserelatert QoL. Det var ingen signifikant interaksjonseffekt mellom arbeid og intervensjon. Ved justering for baseline-skår og andre kovariater rapporterte IPS-gruppen signifikant lavere depresjon og funksjonsbegrensninger enn de arbeidsdeltakende, og de arbeidsdeltakende rapporterte signifikant høyere helserelatert QoL enn IPS-gruppen (alle P<0.05).

Konklusjon: Både IPS og arbeidsdeltakelse kan knyttes til positive helse- og livskvalitetsutfall. I kombinasjon er det å være i ansatt og i IPS-gruppen det gunstigste. Denne studien bidrar til argumentene for å bruke IPS-metoden, og for å fokusere på arbeidsdeltakelse i behandling av moderat til alvorlig psykiske lidelser.

Background: Individual placement and support (IPS) is a job support model which is found to increase work participation in people with severe mental illness. However, the effects of IPS on health and quality of life is somewhat unclear, and research has suggested work participation and not IPS is what influences health and quality of life. There may also be a combination effect of IPS and employment on health, as working in meaningful work in a good environment can benefit health, and the IPS method focuses on making this happen.

Objectives: This study aims to explore to what extent IPS and employment may have independent and combined effects on health and quality of life in people with moderate to severe mental illness.

Methods: Using data from a randomized multicenter trial conducted in 6 Norwegian counties, this study included 327 unemployed participants in treatment for moderate to severe mental illness. The intervention groups received IPS according to the IPS method, or treatment as usual with priority placement in vocational services (control). The study investigates differences in self-reported health and quality of life at 12-month follow-up between IPS/control group and employed/unemployed.

Results: When analyzed independently with adjustment for baseline scores, overall scores of health and quality of life are better for the IPS than the control group, and for employed than unemployed. When analyzing the effect of IPS and employment together, all scores for employed participants in the IPS group were better at follow-up, except for health-related QoL. There was no significant interaction effect between employment and intervention. When adjusting for baseline scores and other covariates, the IPS group reported significantly lower depression and disability than employed, and the employed reported significantly higher health-related QoL than the IPS group (all P<0.05).

Conclusion: Both IPS and employment are related to positive outcomes in health and quality of life, with the combination of being employed and in the IPS group as the most favorable. This study adds to the arguments for using the IPS method, and for focusing on work participation in mental health treatment.