Fra traumebevisst teori til praksis – lederes erfaringer og behov

Abstract

Bakgrunn: Traumebevisst omsorg (TBO) gir kunnskap om hvordan vold og traumer kan påvirke utvikling, samt hvordan dette kan komme til utrykk gjennom atferd. Kompetanseprogram innen TBO har fokus på hvordan man kan avdekke, og hvordan man kan tilrettelegge og skape utviklingsfremmende miljøer. Forskjellige kompetanseprogram innen traumebevisst omsorg har de siste årene blitt gjennomført flere steder i verden og det viser seg at praksisendring må forankres og satses på av ledelsen.

Hensikt: Denne studien har til hensikt å undersøke hvordan lederen erfarer kompetanseprogram innen TBO, men også lederens perspektiver og erfaringer på hva som skal til for praksisendring.

Metodologi: Studien har et hermeneutisk-fenomenologisk vitenskapsteoretisk ståsted, og det har blitt gjennomført fire kvalitative semistrukturerte enkeltintervjuer av ledere som har deltatt på kompetanseprogram innen TBO. Datamaterialet har blitt analysert etter systematisk tekskondensering inspirert av Elo & Kyngäs.

Funn: Lederne erfarer at de har behov for mer kompetanse og støtte i utøvelse av traumebevisst omsorg. Det bør sikres at ledere får egen opplæring, veiledning og støtte for å sikre prakisendring. TBO må forankres i organisasjonen, og det må tydeliggjøres en større link til det teoretiske grunnlaget TBO tufter på. Lederne ønsker tydeligere føringer og en større presisering av traumebegrepet i TBO.

Konklusjon: Studien har belyst ny og verdifull kunnskap som kan benyttes til å videreutvikle kompetanseprogram og innsats rettet mot ledere som har ansvar i en traumebevisst praksis. Resultatene vil også kunne bidra til ny kunnskap om hva lederen har behov for i traumebevisst praksisutøvelse.

Background: Trauma-Informed Care (TIC) provides knowledge about how violence and trauma can affect development, as well as how this can be expressed through behavior. Competence-programs within TIC focuses on how to identify trauma and prevent them from happening, and how to facilitate environments of «transforming care». Various programs in TIC have been implemented in recent years. It turns out that implementation must be anchored in the leadership of the organization.

Purpose: This study aims to investigate how the leader experiences competence-programs within TIC, but also the leader's perspectives and experiences on how to change practice.

Methodology: The study has a hermeneutic-phenomenological scientific theoretical point of view, and four qualitative semi-structured individual interviews have been conducted by managers who have participated in competence programs within TIC. The datamaterial has been analyzed after systematic text condensation inspired by Elo & Kyngäs.

Findings: The leaders experience that they need more competence and support in the practice of TIC. Leaders should receive their own training, guidance and support to see change ensure change in practice. TIC must be anchored in the organization, and a larger link to the theoretical guidelines on which TIC is based must be clarified. The leaders want clearer guidelines and a greater clarification of the concept of trauma in TIC.

Conclusion: The study have shed light on new and valuable knowledge that can be used to further develop competence-programs and efforts aimed at leaders who are responsible in TIC-practices. The results will also be able to contribute to knowledge about what the leader needs in TIC practice.