Arbeidsdeltakelse - et felles prosjekt? En case-studie av samarbeidet mellom næringsmiddelindustrien, allmennleger og NAV.

Abstract

Formålet med prosjektet er å utforske samhandlingen mellom virksomheter i næringsmiddelbransjen, NAV og allmennleger knyttet til arbeidstakere med helseplager. Dette er aktører som kan betraktes som viktige premissleverandører for å sikre høy arbeidsdeltakelse i bransjen. Det er overordnende føringer for arbeidet med sysselsetting og inkludering i norsk arbeidsliv, men hovedansvaret for å skape et helsefremmende arbeidsmiljø kan sies å ligge på hver enkelt arbeidsplass. Det kan likevel ligge et potensiale for et bedre samarbeid knyttet til arbeidsdeltakelse mellom lokale aktører.

Jeg har valgt problemstillingen: hvordan opplever ledere i næringsmiddelindustrien at NAV og fastleger jobber for å holde arbeidstakere med helseplager i arbeid? Videre har jeg følgende forskningsspørsmål jeg søker å få svar på: F1) På hvilken måte har lederne kontakt med NAV og fastleger? F2) Hvordan opplever lederne at NAV og fastlegers arbeid støtter opp under eget arbeid med å holde arbeidstakere i jobb? F3) Hvordan påvirker dette ledernes arbeid med å holde arbeidstakere i jobb? F4) Hvordan opplever lederne arbeidstakernes rolle blir i dette arbeidet?

Studiens data er innhentet gjennom dybdeintervju av tre ledere innen næringsmiddelbransjen. En case-tilnærming ga mulighet for et virkelighetsnært bilde av denne delen av arbeidslivet. Ved hjelp av tematisk analyse av intervjuene ble tre hovedtema identifisert: 1) leders relasjoner til fastleger og NAV, 2) praktisk samarbeid med fastleger og NAV, 3) arbeidstakers rolle i samarbeidet med leder, fastlege og NAV. Disse ga et bilde av ledernes opplevelse av bidraget fra NAV og fastlegene i arbeidet med å holde arbeidstakere med helseplager i arbeid. Studien argumenter for at lederne er ambivalente i sitt syn på den støtten de får fra hjelpeapparatet. De er fornøyde med enkelte tiltak, men er i stor grad opptatt av det de opplever som et marginalt fokus på arbeidsdeltakelse og arbeidsbetingelser. Noe som igjen undergraver eget arbeid med å holde arbeidstakerne i aktivitet og på jobb. I dette ligger også en utfordring med at arbeidstakers rolle i samarbeidet synes å bli for passiv. Dette sees i lys av helsefremmende teori om settingstilnærming, salutogen tenkning og helsefremmende arbeidsplasser. Teorien underbygger viktigheten av prosessuell og relasjonelt utviklingsarbeid innad i virksomheten for å styrke samarbeidet med eksterne premissleverandører med vekt på helhetlig tenkning, medvirkning og mestring.

The aim of the study is to explore the relations between the food industry and stakeholders in the public welfare-systeme, NAV and general practitioners, concerning employees with health problems. The research question reflects work place inclusion as a mutal project and the industrys recquirments as an important factor.

Over the years focus has been on reducing and preventing sick-leave absence more than challenging how we promote health and further, how we manage to develop healthy workplaces. To achive this we need knowledge about what measures must be taken to achieve an effective cooperation between the workplace and community stakeholders.

The study use an explorative qualitative design based on a phenomenological-hermenutic perspective.. The data material presented in this study was obtained by in-depth interviews with three leaders and implemented as a case specific study on the food industry. Using a thematic analysis of the interviews, three main themes were identified. The importance of relations with the public welfare-system, the nature of the cooperation and the employees role throught the process.

The findings are supported by health promotion theory such as the World Health Organizations framework for Healthy workplaces, salutogenesis as an important theory for promoting health and a setting approach as a principle for organizational development.