Samskaping i bo- og omsorgssenter. En kvalitativ studie av helsepersonells erfaringer med pårørendeinvolvering.

Abstract

Bakgrunn

Nasjonale og kommunale føringer fremhever å styrke pårørendeinvolvering i helse- og velferdstjenestene og å arbeide i retning av økt samskaping av tilbud og tjenester i samfunnet. Hensikten med denne studien har vært å utforske hvilke forhold som er av betydning for helsepersonells involvering av pårørende i bo- og omsorgssenter for eldre sett fra helsepersonellets perspektiv.

Problemformulering

Hvilke forhold har betydning for helsepersonells involvering av pårørende til beboere i bo- og omsorgssenter for eldre?

Metode

For å fremskaffe empiri er det brukt et kvalitativt undersøkelsesdesign. Det ble gjennomført individuelle semistrukturerte intervjuer av seks helsepersonell som arbeider ved ulike bo- og omsorgssenter i en virksomhet på Østlandet. For analyse av dataene ble metoder inspirert av tematisk analyse av Braun og Clarke og systemisk tekskondensjon av Kirsti Malterud benyttet. For å belyse problemstillingen er tidligere forskning på området, teori om empowerment og perspektiver på samskaping, samt supplerende teori om pårørendeinvolvering og settingsperspektivet i helsefremmende arbeid, benyttet.

Resultater

Resultatene viser at det er flere forhold som er av betydning for helsepersonells involvering av pårørende. Hovedskillet i helsepersonellets forståelse av pårørendeinvolvering er mellom å se pårørende som en ressurs eller som noen å dele ansvaret med og studien løfter hvordan dette vil kunne ha betydning for måten pårørende blir involvert i bo- og omsorgssenteret. Kvaliteten i relasjonen mellom pårørende og helsepersonell ble vist å kunne styrke eller svekke motivasjonen for arbeidet. I tillegg ble forhold knyttet til rolleforståelse og ved organisasjonskulturen som struktur, opplæring, profesjons- og språkbakgrunn vektlagt som av betydning for hvilke mulighetsbetingelser helsepersonell har for pårørendeinvolvering i praksis.

Konklusjon

Studien viser at det er sammensatte forhold ved organisasjonskultur, helsepersonellets forståelse av pårørendeinvolvering samt kvaliteten i relasjonen mellom helsepersonellet og pårørende som kan ha betydning for arbeidet. For å nå nasjonale og kommunale føringer om å styrke pårørendeinvolvering og å arbeide i retning av økt samskaping, ble det foreslått å fasilitere prosesser i hensikt å identifisere og utfordre organisasjonens grunnleggende antakelser om og overordnede rammer for pårørendeinvolvering, samt øke empowerment for både pårørende og helsepersonell.

Background

National and municipal guidelines highlights to strenghten the involvement of family in the health and wellfare services and to work in a direction of increased co-creation of services offered by the community. The purpose of this study is to explore conditions of importance concerning health care workers’ involvement of families to elders in nursing homes from the health care workers’ perspective.

Issue

What conditions are of significance to health care workers’ involvement of family to elders in nursing homes?

Method

Individual semi-structured interviews was used to collect empirical data. Interviews were conducted with six health care workers’ employed in nursing homes in Eastern Norway. To analyse the data, methods inspired by thematic analysis by Braun and Clarke and systematic text condensation by Kirsti Malterud were used. To highlight the issue further earlier research on the topic, theories on empowerment, perspectives on co-creation together with supplying theories in family involvement and settings for health promotion were used.

Results

Multiple conditions were of concern for health care workers involvement of families. The study identified that family involvement could be understood either as a resource, or someone to share the responsibility with, and how this could affect health care workers’ involvement of families in the nursing home were highlited. The quality of the relation between health care worker and the family was shown to be both an enabler and a barrier for the motivation concerning family involvement. Organisational culture such as structural conditions and the health care workers’ professional background and proficiency in norwegian were all emphasized as important conditions that could influence the health care workers possibility for family involvement.

Conclusion

There were concluded to be multiple reasons concerning organisational culture, understanding of the concept of family involvement and the quality of the relation between health care worker and family, concerning family involvement in nursing homes. To achieve national and municipal goals on strengthening family involvement and increase co-creation, suggestions were made to facilitate processes for identifying and challenge the organisations implisit assumptions and policies on family involvement and to increase empowerment for both family and health care workers’.