| dc.description.abstract | Innovasjon og nyskapning har lenge vært sett på som avgjørende for organisasjoners overlevelse og prestasjoner i en verden der global konkurranse og økende kompleksitet gjør seg stadig mer gjeldende. Når virksomheter skal driftes og utvikles, er god ledelse sentralt for koordinering, effektivitet og resultater. Organisasjoners ledergrupper er sentrale og viktige arenaer for utøvelse av lederskap i organisasjonen og kan ha stor innflytelse på vesentlige faktorer som koordinering, ressursbruk, implementering av strategi, læring, kultur og klima, innovasjon og resultater.
I forskningslitteraturen om ledelse er fortellingen og forestillingen om den sterke og karismatiske lederen fremtredende. I mindre grad reflekterer litteraturen den delen av organisasjonslivet der en leder er leder for andre ledere, som på sin side igjen er medlemmer av en ledergruppe. Denne masteroppgaven tar sikte på å gi et bidrag til å forstå hvordan ledergrupper bidrar til innovasjon i organisasjonen, men oppgaven er også et bidrag til ledelsesinnovasjon, det vil si hvordan man kan forbedre og fornye selve måten man bedriver ledelse. For å studere dette har jeg tatt utgangspunkt i perspektiver på innovasjon, meningsskaping og gruppedynamikk.
I undersøkelsen har jeg målt innovasjonsklimaet i fem ledergrupper med TCI (Team Climate Inventory). Ledergruppene tilhører både offentlig, privat og ideell sektor, og de befinner seg både sentralt og lenger ute i organisasjonen sin. Deretter har jeg observert de samme ledergruppene i to ledermøter hver der jeg har tatt i bruk teoriutviklede kategorier som utgangspunkt for observeringen. I tillegg har jeg foretatt et semistrukturert intervju med lederne av ledergruppene.
Funnene fra undersøkelsen viser at det gir mening å snakke om innovasjon som et spesifikt og viktig aspekt ved ledergrupper. Videre viser observasjonene i studien at ledergruppene har stor grad av oppgavefokus i møtene. Samtidig varier graden av relasjonell kommunikasjon både innad i gruppene og mellom gruppene. Det kanskje det viktigste funnet er at det ble registrert lite utforskende og utfordrende kommunikasjon i ledergruppemøtene. I intervjuene av lederne fremkom det at man i liten grad jobbet med egen fungering og reflekterte over egen praksis. Denne studien kan være et bidrag til ledergruppers og organisasjoners arbeid med å forbedre egen lederpraksis og øke ledergruppenes bidrag til virksomhetenes innovasjon og resultater.
Nøkkelord: innovasjon, ledelsesinnovasjon, ledergrupper, sosial teknologi, gruppedynamikk | |