| dc.description.abstract | Oppgaven tar for seg rektors rolle som skoleutvikler. Hensikten med studien er å få en dypere forståelse av hvordan rektorer på mindre skoler, som ikke har et formelt ledelsesteam rundt seg, håndterer kravet i nasjonal skolepolitikk om å etablere skolen som en lærende organisasjon. Norsk skole har blitt påvirket av internasjonale forvaltningstrender med økt grad av mål og resultatstyring. En endring i styringslogikken og økt grad av ansvarlighet til kommunene og den enkelte skole har også ført til endring i rektorrollen. En rekke stortingsmeldinger har det siste tiåret understreket rektors betydning for skolens kvalitetsutvikling, der rektor skal legge til rette for læring i organisasjonen. I oppgaven ser jeg på hvordan rektor henter støtte og utnytter strukturer innad i egen organisasjon og på ulike forvaltningsnivå for å håndtere denne oppgaven. Studiens problemstilling er som følger:
Hva gjør rektor for å legge til rette for kvalitetsutvikling i skolen?
Den teoretiske rammen for oppgaven er ulike tilnærminger til organisasjonslæring der Michael Fullans og Peter Senges systemiske tilnærminger står sentralt. Organisasjonslæring kan ses på som en kollektiv kapasitetsutvikling der lederen må sørge for visjonen og den nødvendige konteksten for å skape læring i bedriften (Fullan, 2001). Oppgaven tar også for seg ulike perspektiv rundt kvalitetsbegrepet og forholdet mellom vurdering og utvikling, og utfordringer knyttet til å utnytte informasjon til handlingsrelevant kunnskap (Emstad 2012, Roald 2010, 2012).
Målet for studien har vært å få mer kunnskap om hvordan rektor håndterer oppgaven som skoleutvikler og hvem som støtter rektor i arbeidet. Det empiriske materialet bygger på individuelle intervju med en rektor og en representant for skoleeier i to forskjellige mindre kommuner. Det kvalitative forskningsintervjuet bygger på en fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsteori der hensikten har vært å få en dypere forståelse for rektors rolle som systemutvikler og skoleeiers rolle som støttespiller.
Teamlæring er en av grunnsteinene i en lærende organisasjon, men det er krevende. Studien viser at selv om rektor ønsker å bruke teamene til kvalitetsutvikling, er det vanskelig å få dreid fokus over fra overføring av etablert kunnskap til kunnskapsutvikling. Skal kunnskapsutvikling være mulig, må man tørre å sette spørsmål ved etablert praksis. En måte å gjøre det på kan være å besøke hverandre i klasserommet med påfølgende refleksjon.
2
Studien viser at den nye forvaltningslogikken der kommunene har blitt ansvarliggjorte som skoleeiere, er svært sårbar i små kommuner. Samhandlingen mellom rektor og skoleeier fremstår som lite produktivt, og det er i første rekke ansvarsdimensjonen som preger kvalitetsvurderingsarbeidet. Derfor trer det statlige forvaltningsnivået frem som en aktør rektor i langt større grad klarer å hente støtte fra. Statlige finansierte prosjekt som har form som skolebasert kompetanseutvikling der hele personalet er involvert, og ekstern veileder følger med inn i skolen, ser ut til å hjelpe rektor med å skape en nødvendig kontekst for kvalitetsutvikling. Denne konteksten tar rektor vare på og videreutvikler i samspill med personalet. | nb_NO |
