Håkon Håkonsson som politisk aktør på den europeiske scene - En nettverksanalyse av Håkon IVs europeiske relasjoner

Abstract

Denne mastergradsavhandlingen vil undersøke nettverkenes betydning i Håkon Håkonssons utenrikspolitikk i perioden 1240-1263, i lys av Mark Granovetters teori om sterke og svake bånd. I denne perioden rettet den norske kongen fokuset mot sine skandinaviske naboer og mot det europeiske kontinentet. Vennskap og sosiale bånd spilte en svært viktig rolle i det politiske spillet. For å styrke sin egen maktposisjon ble etableringen av sosiale bånd og nettverk et sentralt element, og de kongelige elitenettverkene bidro til at flere av Europas konger og fyrster kom i kontakt med hverandre. Gavegivning står fram som et av hovedelementene i etableringen av sosiale bånd, og for kong Håkon var eneretten på jaktfalker og isbjørner en betydningsfull faktor i flere av de sosiale relasjonene hans.

Oppgaven drives i all hovedsak av følgende hypotese; «Både sterke og svake nettverksbånd spilte en avgjørende rolle for Håkon Håkonssons utenrikspolitikk i perioden 1240-1263». For å belyse dette har jeg valgt å dele hoveddelen inn i to kapitler, hvor den første fokuserer på noen utvalgte europeiske relasjoner, og den andre på de skandinaviske. Denne inndelingen åpnet mulighetene for å undersøke hvorvidt det var forskjeller og likheter i nettverksbyggingen til kong Håkon. I kapittel 2 ser jeg på de europeiske relasjonene, hvor fokuset i all hovedsak er rettet mot hvilken betydning gavegivning og svake bånd hadde i nettverket til kong Håkon. I kapittel 3 ser jeg på de skandinaviske relasjonene med utgangspunkt i en antakelse om at de sosiale båndene her ville være forskjellige fra de europeiske.

For å gjennomføre en slik nettverksanalyse definerte jeg, med utgangspunkt i tidligere forskning, fire typer nettverksrelasjoner som jeg videre knyttet til sterke og svake bånd. Undersøkelsen av de ulike nettverksrelasjonene viste at de sosiale båndene spilte en viktig rolle i kong Håkons utenrikspolitikk. Dette kom spesielt godt fram i undersøkelsene av de europeiske relasjonene, hvor det svake båndet til paven og det sterke båndet til den engelske kongen stod fram som sentrale aktører i nettverket. De skandinaviske relasjonene, med sin felles historie og tette geografiske tilknytning, viste seg å være langt mer utfordrende å analysere. Bruken av nettverksanalyse i denne oppgaven bidro til en større forståelse av det maktpolitiske spillet blant middelalderens europeiske ledere.