Show simple item record

dc.contributor.advisorØyvind Steifetten
dc.contributor.authorHestnes, Steffen Fagerheim
dc.date.accessioned2021-08-27T16:12:31Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.usn:wiseflow:2577805:42441580
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2771614
dc.description.abstractDet er i de siste tiårene, som en følge av klimaendringene vi nå står overfor, observert at flåtten (Ixodidae) endrer sin utbredelse nordover og oppover i høyden. De fleste observasjoner av flått er gjort i den aktive perioden av flåttens livssyklus. Man vet ikke om flåtten faktisk kan overleve vinteren i høyden i Norge, eller om de observasjonene som er gjort, er av flått som har fulgt med vertsdyr opp denne sesongen. I dette studiet undersøkte jeg derfor vinteroverlevelsen til skogflåttnymfer (Ixodes ricinus) i en høydegradient i Erdal i Lærdal kommune, i perioden høsten 2019 til våren/sommeren 2020. Dette var et eksperimentelt forsøk, hvor det ble innsamlet flåttnymfer i to perioder; en i juni og en i september 2019. Dagen etter fangsten i september, ble det på hver 100 høydemeter opp til 1000 moh utplassert åtte rømningssikre beholdere, med ti nymfer i hver beholder. Totalt 800 nymfer, 500 nymfer fra fangsten i juni og 300 fra fangsten i september. Etter at snøen smeltet våren/sommeren 2020, ble antall overlevende individer registrert. Det ble funnet overlevende skogflåttnymfer ved alle lokalitetene. Den høyeste overlevelsen ser man lavest i gradienten, ved lokaliteten på 100 moh. Videre var det en varierende overlevelse helt opp til 1000 moh. Overlevelsen til fangsten fra juni varierte fra 15,2 til 37,8 prosent. For fangsten i september varierte overlevelsen fra 12 til 60 prosent. Nymfene fanget i september hadde gjennomsnittlig 20,4 prosent høyere vinteroverlevelse i studieperioden. Ved bruk av generalisert lineær modell (GLM) undersøkte jeg om høydelokalitet, den totale lengden flåtten var utplassert i felt, den totale lengden flåtten var dekket av snø, samt forskjellen mellom nymfer fanget i juni vs. september, hadde noen effekt på vinteroverlevelse. Jeg fant ingen signifikant sammenheng mellom vinteroverlevelse og høydelokalitet (P-verdi = 0,485), den totale lengden flåtten var utplassert i felt (P-verdi 0,939) og den totale lengden flåtten var dekket av snø (P-verdi = 0,455). Jeg fant derimot en signifikant forskjell i vinteroverlevelse mellom flåttnymfene som ble fanget i juni vs. de som ble fanget i september (P-verdi 0,0000173). Vinteroverlevelsen er altså i liten grad påvirket av høyden. Har nymfene tilstrekkelig med energi etter siste blodmåltid, og om det legger seg et isolerende lag snø i høyden på vinteren som beskytter mot ekstreme miljøfaktorer, kan flåtten overleve og fortsette livssyklusen når snøen smelter. Resultatene viser derfor at skogflåtten har et stort potensial for å kunne overleve vinteren i høyden i Norge, og at de da på sikt kan etablere seg høyt opp i fjellet.
dc.description.abstractIn recent decades, most likely due to climate change, ticks (Ixodidae) are changing their distribution further north and to higher altitudes. Most of the observations of ticks are during their active period, therefore we do not know whether the ticks can survive the winter at high altitudes in Norway, or whether the observations are of ticks that have been introduced by host animals the same season. In this study I have examined the winter survival of sheep tick nymphs (Ixodes ricinus) at various altitudes in Erdal in Lærdal municipality, in the period autumn 2019 to spring/summer 2020. This was an experimental study, where tick nymphs were collected in two periods: one batch in June and one in September 2019. The day after the catch in September, eight escape-proof containers, with ten nymphs in each container were deployed at every hundred meters up to 1000 m.a.s.l. A total of 800 nymphs, 500 from June and 300 from September. After the snow melted in the spring/summer of 2020, the number of surviving individuals were registered. Surviving sheep tick nymphs were found at all sites. The highest survival rate is seen at the location of 100 m.a.s.l., and there was a varying survival rate up to 1000 m.a.s.l. Survival rate of the nymphs from June varied from 15.2 to 37.8 percent. For the nymphs in September, survival rate ranged from 12 to 60 percent. The nymphs from September had an average of 20.4 percent higher winter survival rate during the study period. Using a ‘generalized linear model’ (GLM) I investigated whether; the deployment sites (i.e., the height above sea level), the time the containers were out in the field and under snow, as well as the difference between nymphs caught in June vs. September, had some effect on survival. I found no significant correlation between winter survival and altitude (P-value = 0.485), the time the nymphs were out in the field (P-value 0.939), and under a layer of insulating snow (P-value = 0.455). On the other hand, I found a clear significant difference in winter survival between the tick nymphs caught in June vs. those caught in September (P-value 0.0000173). Winter survival rate does not seem to be significantly affected by altitude. If the nymphs have sufficient energy after their last blood meal, and if an insulating layer of snow settles in the winter that protects against extreme environmental factors, the tick can survive and continue its life cycle when the snow melts. The results, therefore, show that the sheep tick has a great potential to survive the winter at high altitudes in Norway and that they can over time establish new populations in Norwegian mountain areas.
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleVinteroverlevelse hos skogflått (Ixodes ricinus) i Norge: et eksperimentelt forsøk langs en høydegradient (100-1000 m.o.h.) på Vestlandet
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record