Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAgøy, Nils Ivar
dc.contributor.authorSolbakken, Sondre
dc.date.accessioned2021-08-26T16:12:21Z
dc.date.available2021-08-26T16:12:21Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.usn:wiseflow:2498245:40654405
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2771436
dc.description.abstractÅret 1884 markerer et viktig vannskille i Norges historie. Selv om parlamentarismen først gjorde sitt endelige inntog i 1895, er det legitimt å hevde at omveltningen ni år tidligere var en demokratisk milepæl. Johan Sverdrups venstreregjering som kom til taburettene i juni 1884, representerte på mange måter en ny og mer progressiv retning, hvor nasjonalforsamlingen ble en mer toneangivende faktor. Et demokratisk grunnlag ble lagt, og i tiden som fulgte gikk Norge hen og ble et foregangsland i demokratisk henseende. Det var imidlertid ikke kun valgseiere og opinionens oppslutning som muliggjorde dette retningsskiftet innen norsk politikk. Som et ledd i sin indignerte kamp mot kongemaktens prerogativer, opprettet Venstre de såkalte folkevæpningslagene. Organisasjonen, som i 1880 brøt ut av den alt eksisterende Centralforeningen, gikk raskt hen og ble skytterbevegelse med klare politiske funksjoner og målsetninger. I løpet av 1880-årene fungerte denne bevegelsen av politisk engasjerte skyttere som et pressmiddel mot kongemakten. De ble i samtiden fremstilt som et pålitelig maktmiddel, hvis hensikt var å sikre at riksrettsdommen over ministeriet Selmer ble tatt til følge. Ble ikke dette gjort, ville den såkalte parlamentets hær etter sigende stå parate, og om nødvendig forsvare deres syn på 1814-grunnloven med våpenmakt. Denne avhandlingen er en undersøkelse av folkevæpningssamlagenes betydning for at venstrebevegelsen grep makten i 1884. At en paramilitær styrke muligens spilte en avgjørende rolle for Norges demokratiske utvikling, er et trekk som nok kan virke fjernt for mange – også dem med en viss oversikt over landets nasjonsbyggingsprosesser. For å komme til bunns i dette hovedanliggendet, har jeg fordypet meg i forfatningskampen 1880-1884. Videre forsøker studien også å kaste lys på hvorfor de problematiske aspektene ved at et politisk parti benyttet en irregulær hær for å nå sine politiske målsetninger, er så lite diskutert i tidligere forsking. Hvorvidt denne studien kan kalles et oppgjør med en for venstrenasjonalistisk historieskrivning får være opp til andre å bedømme, men det er i alle fall forsøkt å skrive strippet for tendens, og ikke felle moralske dommer over historiske aktører.
dc.description.abstractThe year 1884 serves as an important watershed moment in Norwegian history. Although a parliamentary system of government was not fully introduced until 1895, it is reasonable to suggest that the upheaval nine years earlier served as a democratic milestone. The implementation of Johan Sverdrup’s government in the ministerial offices in June 1884 brought upon a more, in many ways, progressive approach, where the National Assembly had a much more influential role. A lasting democratic foundation was created, placing Norway as a country at the forefront of democracy. However, it was not only the electoral victors and public support’s impact that allowed for this political development in Norway. As a part of their indignant opposition against monarchical prerogatives, Venstre established the so-called folkevæpningsslagene. The organization, which separated from the all-encompassing Centralforeningen, quickly developed into a driven politically motivated shooting movement. This movement, comprising of politically engaged shooters, was used as leverage against the monarchy during the 1880s. They were, at the time, portrayed as a reliable instrument of power, whose purpose was to ensure that the impeachment of the Selmer Government was fully executed. Upon its incompletion, the so-called parliament army were reportedly ready to, if necessary, enforce its interpretation of the 1814 constitution using armed forces. This thesis examines the impact of folkevæpningssamlaget on Venstre’s rise to power in 1884. The notion that a paramilitary group potentially played a decisive role in the development of the Norwegian democracy, can seem implausible to some, even those with a general understanding of Norway's nation-building process. For this research paper to reach a conclusion with this topic at its core, I have specialized in political struggle between 1880-1884. Moreover, this research paper attempts to highlight the reasons for the lack of discussion of the problematic aspects of a political party utilizing an irregular army to achieve their political objectives, in previous research. To what extent this research paper can be looked upon as challenging the views of slightly biased historical writing, is to be determined by others. However, there has been an attempt to write this research paper in an unbiased fashion, without passing moral judgement on any historical figures.
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleFolkevæpningssamlagene i nytt lys
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel