Show simple item record

dc.contributor.advisorWalton, Stephen J.
dc.contributor.authorSæter, Tone
dc.date.accessioned2021-08-26T16:12:11Z
dc.date.available2021-08-26T16:12:11Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.usn:wiseflow:2575465:42385477
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2771434
dc.descriptionDenne oppgaven er ikke tilgjengelig i fulltekst
dc.description.abstractSvineproduksjon i Norge har fått mye negativ omtale i mediene de senere årene. Mattilsynets avsløringer i Rogaland i 2017 og filmen Griseindustriens hemmeligheter vist på NRK Brennpunkt i 2019 er sentrale her. Medieoppmerksomheten har blant annet ført til en rekke nye tiltak for svineprodusentene. Samtidig er det en trend i samfunnet som også får mye oppmerksomhet i mediene: nemlig den som oppfordrer publikum til å spise mindre kjøtt. Denne oppgaven tar for seg hvilken virkning slike saker eventuelt har hatt på ungdom som vurderer en fremtid som svineprodusenter. Teorier om mediepåvirkning sier at en viss påvirkning finner sted, men at den styrkes eller svekkes av mange ulike faktorer. I dette tilfellet virker for eksempel fellesskapene innenfor landbruket selv som en sterk motvekt. En annen ting som har virket dempende på eventuelle negative effekter er koronapandemien som kom til Norge i 2020. Stengte grenser og økt søkelys på selvberging har snudd mye av den negative stemningen som rådet da denne oppgaven ble påbegynt. Metode Det har blitt brukt en kvalitativ metode med semistrukturerte dybdeintervjuer av 12 unge voksne på gårder med svineproduksjon i Vestfold fylke. Intervjuene ble foretatt på sensommeren 2020. Konklusjon Alle de intervjuede ga uttrykk for avsky for handlingene som ble vist i mediene, men de følte gjennomgående at det var godt at slike praksiser ble avslørt slik at de kunne stanses. Det var flere som nevnte at virkemiddelbruken i brennpunktdokumentaren var «sleip» og lite tilslørt, men at dette var akseptabelt for å få fram budskapet. De følte seg ikke rammet, delvis på grunn av avstand i tid og geografi, men kanskje hovedsakelig på grunn av generasjonskløften: De mente en foreldet praksis var hovedårsaken til disse sakene, og at unge mennesker ikke kommer til å drive på den måten. Slik føltes også påvirkningen fra disse sakene mindre. Tiltak fra varemottakere og myndigheter syntes de var helt greit og til en viss grad fornuftig– og flere etterlyste faktisk flere krav til folk som skal holde dyr. Når det gjelder trenden med å slutte å spise kjøtt, så mente mange at den er virkelighetsfjern og at den kommer til å gå over. Allikevel mente de at det er problematisk at det har blitt så stor forskjell på hvordan folk tror det er på en gård, og hvordan det faktisk er. Samtidig var de fleste ganske motivert til å forsøke å motvirke denne tendensen.
dc.description.abstractPig production in Norway has received a lot of negative coverage in the media in recent years. The Norwegian Food Safety Authority's revelations in Rogaland in 2017 and the film “Griseindustriens hemmeligheter” shown on NRK Brennpunkt in 2019 are central. Among other things, the media attention has led to a number of new measures for pig producers. At the same time, there is a trend in society that is also receiving a lot of attention in the media: namely the one that encourages the public to eat less meat. This thesis deals with the effect such cases may have had on young people who are considering a future as pig producers. Theories of media influence say that a certain influence takes place, but that it is strengthened or weakened by many different factors. In this case, for example, the communities within agriculture themselves act as a strong counterweight. Another thing that has had a dampening effect on any negative effects is the corona pandemic that came to Norway in 2020. Closed borders and increased focus on self-rescue have reversed much of the negative mood that prevailed when this task was started. MethodA qualitative method has been used with semi-structured in-depth interviews of 12 young adults on farms with pig production in the county of Vestfold. The interviews were conducted in the late summer of 2020. ConclusionAll the interviewees expressed disgust at the actions shown in the media, but they generally felt that it was good that such practices were revealed so that they could be ended. There were several who mentioned that the use of instruments in the focal point documentary was "slippery" and little obscured, but that this was acceptable to get the message across. They did not feel affected, in part because of distance in time and geography, but perhaps mainly because of the generation gap: They believed an outdated practice was the main cause of these issues, and that young people would not operate in that way. Therefore the impact of these cases also felt less. Measures from recipients of goods and authorities they thought were perfectly fine, and to a certain extent sensible - and several actually called for more demands on people who are to keep animals. When it comes to the trend of eating less meat, many thought that it is far from reality and that it will pass. Still, they thought it was problematic that there has been such a big difference between how people think it is on a farm, and how it actually is. At the same time, most of them were quite motivated to try to counteract this tendency.
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.title«Å være eller ikke være, et spørsmål også for unge svineprodusenter?»
dc.typeMaster thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record