Samlokalisering av tverretatlig samarbeid: Ett skritt frem eller to tilbake? En studie av kunnskapsdeling og læring i a-krimsamarbeidet

Abstract

Denne mastergradsavhandlingen er skrevet som en del av masterstudiet i Innovasjon og ledelse ved

Universitetet i Sørøst-Norge, Handelshøyskolen, Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap.

Denne studien som har tatt utgangspunkt i informantenes egen forståelse, tar for seg gyldigheten av teoretiske antagelser om samlokaliseringens betydning for kunnskapsdeling og læring. Gjennom å introdusere nærhetsdimensjonene til Boschma (2005) til Crossan, Lane & Whites (1999) sitt rammeverk for organisasjonslæring, har studien vist hvordan ulike former for nærhet spiller en viktig rolle i å forklare interorganisatorisk kunnskapsdeling og læring.

Studien viser at samlokalisering har stimulert til kognitiv nærhet, og sosial nærhet. Samlokalisering har dermed hatt god effekt på kunnskapsdeling mellom etatene. Studien viser også at samlokaliseringen har hatt størst effekt på etatenes kunnskap om hverandres arbeidsformer, rutiner og begrensninger. Fysisk nærhet mellom etatene har bidratt til å utvikle en felles forståelse. Men begrensningen i organisatorisk og institusjonell nærhet har også gitt begrenset med læringsutbytte. Selv om samlokalisering letter samhandling og samarbeid mellom etatene er det ikke en forutsetning alene for at kunnskapsdeling og læring skal finne sted.

Nøkkelord: Organisering, innovasjon, ledelse, samlokalisering, tverretatlig samarbeid, interorganisatoriske relasjoner, organisasjonslæring, gjenstridige problemer

This master's thesis is written as part of the master's program in Innovation and Management at

University of Southeast Norway, Business School, Department of Economics, History and Social Sciences.

This study, which has been based on the informants' own understanding, addresses the validity of theoretical assumptions about the significance of co-location for knowledge sharing and learning. By introducing the proximity dimensions of Boschma (2005) to Crossan, Lane & Whites' (1999) framework for organizational learning, the study has shown how different forms of proximity play an important role in explaining interorganizational knowledge sharing and learning.

The study shows that co-location has stimulated cognitive proximity and social proximity. Co-location has thus had a good effect on knowledge sharing between the agencies that are co-located. The study also shows that the effects of co-location on learning were limited to the agencies' knowledge of each other's working methods, routines and limitations. Physical proximity between the agencies has helped to develop a common understanding. But the limitation in organizational and institutional proximity has also resulted in limited learning outcomes. Although co-location facilitates collaboration and cooperation between the agencies, it is not a prerequisite alone for knowledge sharing and learning to take place.

Keywords: Organization, innovation, management, co-location, interagency cooperation, interorganizational relations, organizational learning, wicked problems