Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSeierstad, Cathrine
dc.contributor.authorSkjerdal, Trine Neset
dc.date.accessioned2021-08-25T16:12:38Z
dc.date.available2021-08-25T16:12:38Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.usn:wiseflow:2498278:42994300
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2771261
dc.description.abstractMangfald i norsk arbeidslivet har auka betydeleg dei siste åra, og mangfaldsdiskursen i samfunnet er med på å bidra til at verksemder har eit auka fokus på å nytte dette til å få eit betre resultat gjennom blant anna auka kundeforståing og auka innovasjonsevne. Denne studien tek for seg 20 av dei største norske verksemdene, og kartlegg deira mangfaldskommunikasjon i heimesider og årsrapportar. Eit av fokusa er kva for nokre mangfaldskategoriar dei framhevar og legg vekt på, og om dei har bilete som har til intensjon å skildre mangfald. Studien kartlegg òg kva for nokre perspektiv verksemdene nyttar som argument for deira mangfaldskommunikasjon. Perspektiva er hovudsakeleg delt inn i lovreguleringar, nytte-perspektivet (forretningsargumentet) og rettferdigheitsperspektivet. Det tredje og siste studien omhandlar, er ei kartlegging av verksemdene sine mangfaldsmodenskapsnivå, som er analysert frå deira mangfaldskommunikasjon i årsrapportane. Sjølv om studien viser at kjønn er den mangfaldskategorien verksemdene i studien oppgjer som den dei fokusera mest på, så ser ein òg at overraskande mange av dei ikkje fokusera på denne kategorien i det heile, dette på tross av at det historiske mangfalds-lovverket til Noreg hovudsakeleg har fokusert på kjønn. Kjønnsparadokset foreslår at det er eit gap mellom likestilling som eit ideal som blir tatt for gitt, og likestilling som verkeleg er manifestert som kjønnsmangfald i norske verksemder. Uansett bidreg fokuset verksemdene har på kvinner og likestilling mellom kjønn, til eit snevert mangfaldskommunikasjon i Noreg, då fleire andre mangfaldskatgoria blir utelate. Eit anna hovudmoment som denne studien avdekka, er at sjølv om det er nytte-argumentet som dominera i mangfaldsdiskursen, har dei fleste verksemdene eit fokus på at dei ynskjer like moglegheita for alle, noko som er relatert til rettferdigheitsperspektivet. Studien syner òg at norske verksemder via liten plass til rapportering av mangfald i sine årsrapportar; nokre verksemder har all sin fokus på rapportering av måltal, medan andre viser til tiltak dei har, men gløymer samstundes å famne om eit breitt spekter av mangfaldet og rapportere på dette.
dc.description.abstractIn the recent years, diversity in Norwegian organizations has increased significantly, and the diversity discourse in the society contributes to companies having an increased focus on using diversity to achieve a better result through, among other things, increased customer understanding and increased ability to innovate. This study covers 20 of the largest Norwegian organizations, and maps their diversity communication in websites and annual reports. One of the focus-area is to map diversity categories which the organizations highlight and focus on. The mapping also includes whether they have pictures that are intended to show diversity. The second aspect of the study is which perspectives the companies use as an argument for their diversity communication. These perspectives are mainly divided into legal-case, business-case and justice-case. The third and final aspect this study deals with, is a mapping of the companies' diversity maturity-level, which is analysed from their communication of diversity in the annual reports. Although the study shows that gender is the diversity category the organisations mainly focus on, it is also surprisingly many of them that do not focus on this category at all, despite the fact that Norway's historical legislation regarding diversity is mainly focused on gender. The gender-paradox suggests that there is a gap between gender equality as an ideal that is taken for granted, and gender equality that is truly manifested as gender diversity in Norwegian organizations. Regardless, the focus of the activities on women and gender equality contributes to a narrow diversity communication in Norway, as several other diversity categories are left out. Another key point that this study reveals, is that although it is the business-case that dominates the discourse of diversity, most communication arguments have a focus on wanting equal opportunities for all, which is related to the justice-case. The study also shows that Norwegian organizations uses a small space for reporting diversity in their annual reports; some organizations have all their focus on reporting target figures, while others refer to goals they have, but at the same time forget to embrace a wide range of diversity in their communication.
dc.languagenno
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleKartlegging av norske verksemders tilnærming til mangfald
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel