Show simple item record

dc.contributor.advisorSteiro, Trygve
dc.contributor.advisorViciunaite, Viktorija
dc.contributor.authorKurås, Tone
dc.date.accessioned2021-08-25T16:12:30Z
dc.date.available2021-08-25T16:12:30Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.usn:wiseflow:2498293:44764057
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2771257
dc.descriptionDenne oppgaven blir tilgjengelig 2022-06-21
dc.description.abstractI starten av 2020 ble hjemmekontor brått den nye normalen for veldig mange arbeidstakere i Norge. Verdens helseorganisasjon (WHO) hadde erklært pandemi, og regjeringen så seg nødt til å ta det drastiske skritt å stenge skoler i hele landet samtidig som de oppfordret virksomheter til å tilrettelegge for mest mulig hjemmekontor. Aldri har utviklingen gått raskere, og det man skulle tro var umulig viste seg å være mulig. Der satt vi plutselig ved kjøkkenbordet i de tusener av hjem og jobbet, og lærerne underviste barna våre via iPaden. Masteroppgaven har som formål å bidra med forskning på hjemmekontor og hvordan dette virker inn på kreativitet og innovasjon i virksomheter. Det er lite forskning på området, og det haster å få mer kunnskap da mye tyder på at mer hjemmekontor har kommet for å bli også etter at pandemien er over. For å undersøke fenomenet har jeg gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant medarbeidere og ledere i utvalgte enheter i tre store private virksomheter (N=255). Et klart flertall av utvalget mitt hadde på tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført, hjemmekontor fem dager i uka i snitt. I undersøkelsen tok jeg utgangspunkt i kjente måleverktøy for å måle innovasjonsklima i team, innovasjonskultur og transformasjonsledelse. Jeg har også tilført spørsmål basert på teori og forskning om virtuelle team. I min empiriske studie finner jeg at det er delte meninger om hvordan bruk av hjemmekontor virker inn på faktorer som er viktige for kreativitet og innovasjon. Dette indikerer at hjemmekontor fungerer godt for noen, men ikke for alle. Funn fra studien tyder videre på at utstrakt bruk av hjemmekontor blant arbeidstakere blant annet går utover sosial-relasjonelle forhold, og at det kan være hensiktsmessig å tilrettelegge bedre for uformell småprat. Tillit og gode relasjoner skapes gjennom småprat, men ifølge undersøkelsen min er det lite småprat på hjemmekontor. Hjemmekontor ser også ut til å vanskeliggjøre effektiv kommunikasjon og samarbeid. Videre tyder funn fra studien på at det å begrense størrelse på grupper kan være hensiktsmessig. I tillegg til å ha en akademisk og forskningsmessig relevans, kan resultatene anses å være viktige for ledere og andre beslutningstakere i forbindelse med organisering av arbeidsmiljø, slik at en får ut fordelene og reduserer ulempene med hjemmekontorbruk i fremtiden. Målingen ble utført under spesielle omstendigheter, som gjør at videre forskning må til for å undersøke hvorvidt funnene også står seg i en mer normal hverdag.
dc.description.abstractAt the beginning of 2020, remote work became the new normal for very many employees in Norway. The World Health Organization (WHO) had declared a pandemic, and the government saw itself forced to take the drastic step of closing schools across the country while urging businesses to facilitate as many home offices as possible. Development has never been faster, and what one would think was impossible turned out to be possible. There we suddenly sat at the kitchen table in the thousands of homes and worked, and the teachers taught our children via the iPad. The purpose of this master's thesis is to contribute with research on home office working and how this affects creativity and innovation in companies. There is little research on the topic, and it is urgent to gain more knowledge as there are many indications that more home office working have come to stay even after the pandemic is over. To investigate the phenomenon, I conducted a questionnaire survey among employees and managers in selected units in three large private companies (N = 255). At the time the survey was conducted, a clear majority of my sample had home office five days a week on average. The study was based on well-known measurement tools for measuring innovation climate in teams, innovation culture and transformation management. I have also added questions based on theory and research on virtual teams. In my empirical study, I find that there are divided opinions about how the use of home office affects factors that are important for creativity and innovation. This indicates that home office works well for some people, but not for everyone. Findings from the study further indicate that extensive use of home offices among employees, among other things, goes beyond social-relational conditions, and that it may be appropriate to facilitate better for small talk. Trust and good relationships are created through small talk, but according to my survey, there is little small talk when working from home. Home offices also seem to make effective communication and collaboration difficult. Furthermore, findings from the study suggest that limiting the size of groups may be appropriate. In addition to having an academic and research relevance, the results can be considered as important for managers and other decision-makers in connection with the organization of the work environment, so that one gets the benefits and reduces the disadvantages of home office use in the future. The measurement was carried out under special circumstances, which means that further research is needed to investigate whether the findings also stand up to a more normal everyday life.
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleGår hjemmekontor utover kreativitet og innovasjon?
dc.typeMaster thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record