Show simple item record

dc.contributor.advisorStenshorne, Elisabeth
dc.contributor.authorØkdal, Maria Weronica
dc.date.accessioned2021-08-04T16:12:57Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.usn:wiseflow:2663248:43969321
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2766290
dc.description.abstractI denne oppgaven har jeg forsøkt å finne svar på hvordan den desentraliserte kompetanseutviklingen påvirker skoleeiers rolle i skolenes kompetanseutvikling. For å finne svar på problemstillingen har jeg valgt å gjennomføre en kvalitativ kartleggingsstudie ved å intervjue de administrative skoleeierne i to kommuner, samt en rektor i den ene kommunen. I tillegg har jeg sendt intervjuguiden som spørreskjema til 3 andre skoleeiere og en rektor i to av disse kommunene. Som teoretisk rammeverk for å forstå hvordan desentralisert kompetanseutvikling påvirker skoleeiers rolle i skolenes kompetanseutvikling har jeg valgt å bruke Gunnar Berg (1999) sin korsmodell for styring av skolen, Grete D. Berg et al. (2017) sin forskning på samarbeid med UH-miljøet, Knut Roald (2012) sin forskning på kommune-skolesamarbeidet og andre sentrale forskere på skoleledelse og kompetanseutvikling i skolen. Som analyseverktøy har jeg valgt å bruke den samskapte læringsmodellen til Klev og Levin (2021). Sentrale teoretiske perspektiver vil være skoleeiers styring av skolenes kompetanseutvikling, samt læringsarenaer, medvirkning og handlingsrom i profesjonsfelleskap og partnerskapssamarbeid. Noe av intensjonen med oppgaven har vært å finne ut om skoleeier har tatt en større rolle i skolenes kompetanseutvikling etter innføringen av desentralisert kompetanseutvikling. Studien viser at desentralisert kompetanseutvikling ser ut til å ha engasjert skoleeier i større grad enn tidligere i skolenes kompetanseutvikling siden desentraliseringen av beslutningsmyndigheten gir skoleeier en tydeligere rolle. Både systemet rund desentralisert kompetanseutvikling og nasjonale føringer ser likevel ut til å innskrenke skoleeiers beslutningsmyndighet i skolenes kompetanseutvikling. Dette kan svekke skoleeiers rolle i skolenes kompetanseutvikling ved at skoleeier ikke får gehør for de kommunale prioriteringene i kompetansenettverket. Skoleeier kan derfor måtte bli ut for å må initiere kompetanseutviklingstiltak i skolene ovenfra og ned, som ikke er basert på de lokale ønsker og behov i skolene, men være initiert fra en annen kommune.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleDesentralisert eller kompleks kompetanseutvikling? - En kvalitativ studie av hvordan desentralisert kompetanseutvikling påvirker skoleeiers rolle i skolenes kompetanseutvikling.
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record