| dc.description.abstract | Den norske skolen skal i dag være en skole for alle. Likevel pågår det en debatt om skolen i praksis virkelig er en skole for alle elever uansett forutsetninger. Forskeren i denne undersøkelsen mener de som best kan svare dette er elevene selv. Undersøkelsens problemstilling spør derfor om hvordan elever med vedtak om spesialundervisning i matematikk omtaler sin egen opplevelse av spesialundervisningen de får og organiseringen av den.
Det er tidligere gjort flere ulike forskningsprosjekter om hvordan elever opplever sin spesialundervisning. Gjennom studier av den tidligere forskningen ble det valgt å gjennomføre en kasusstudie med en kvalitativ metode for å skape nærhet til elevenes opplevelser og deres uttalelser. Tilnærmingen til forskningen er abduktiv, og den har et fenomenologisk-hermeneutisk utgangspunkt. Fenomenologien ble brukt for å få frem elevens stemme, og hermeneutikken for å analysere og tolke resultatene i datamaterialet i undersøkelsen. Det ble gjennomført forskningsintervjuer med observasjon i intervjusituasjonen av fire informanter på 8. og 9.trinn som mottar spesialundervisning i matematikk. Det er disse intervjuene som utgjør oppgavens datamateriale. Oppgavens analyse ble gjennomført ved å kombinere flere ulike analysemetoder. For å komme frem til kjernen av informantenes uttalelser er det blitt kombinert flere analysemetoder.
Hovedtrekkene i oppgavens resultater viser at elevene opplever spesialundervisningen og dens organisering ulikt. Alle opplever å få segregert organisert undervisning i gruppe. Noen liker denne organiseringen på grunn av støy i klasserommet, mens andre heller vil være i klasserommet. Det oppleves avvikende å bli tatt ut fra klasserommet, men samtidig oppleves det avvikende å få ekstra hjelp i klasserommet. Elevene opplever bruk av assistenter i spesialundervisningen, men liten bruk av spesialpedagoger. Det blir brukt begreper som kan knyttes til stigmatisering, segregering og utenforskap når elevene snakker om egen spesialundervisning både i og utenfor klasserommet. Alle elevene har sosiale felleskap i klassen, og alle trives på skolen. Elevenes uttalelser viser til lite relasjon med flere lærere, samt at de blir undervurdert av lærere. Få opplever medbestemmelse i sin egen skolehverdag, og flere ønsker at spesialundervisningen bedre tilpasses deres behov. Samtidig uttrykker alle elevene at spesialundervisningen både er nyttig og har hatt en positiv effekt på skolehverdagen deres. | |