Innramming av skriveoppgaver på ungdomstrinnet: Hvordan innrammes skriveoppgavene i kapitlene om argumenterende tekster i Fabel 8 og Kontekst 8 - 10, og på hvilken måte legger oppgavene til rette for elevenes skriving av argumenterende tekster?
Abstract
Bakgrunn og formål: Denne masteroppgaven handler om innramming av argumenterende skriveoppgaver i norskfaget for ungdomstrinnet. Forskning har vist at mange elever sliter med å skrive argumenterende, og at det er gjort lite forskning på skriveoppgaver som benyttes i undervisningssammenheng. Som utgangspunkt for min masteroppgave har jeg undersøkt to lærebøker, Fabel 8 og Kontekst 8-10. Jeg har studert to skriveoppgaver fra ett kapittel fra hver lærebok som omhandler argumenterende tekster. Formålet med masteroppgaven er å finne ut hvordan de utvalgte skriveoppgavene kan bidra til å utvikle elevene som argumenterende skrivere ved å fokusere på hvordan skriveoppgavene rammes inn av informasjon og føringer til elevene, samt hvordan skriveoppgavene legger til rette for bruk av modelltekster som støtte til elevenes skriving.
Problemstilling: Problemstillingen som ble benyttet for å besvare denne masteroppgaven er følgende:
Hvordan innrammes skriveoppgavene i kapitlene om argumenterende tekster i Fabel 8 og Kontekst 8-10, og på hvilken måte legger oppgavene til rette for elevenes skriving av argumenterende tekster?
For å besvare problemstillingen utformet jeg to forskningsspørsmål:
* Hvordan vektlegger skriveoppgavene modelltekster som støtte for elevenes skriving av argumenterende tekster?
* Hvor tydelig er elevenes oppdrag formidlet i skriveoppgavene?
Teori: For å utvikle elevene som argumenterende skrivere er det behov for tydelige føringer i form av presise oppgaveformuleringer, tydelig angitt mottaker og skrivesituasjon, definert formål, samt hensiktsmessig støtte for den aktuelle skrivesituasjonen. Jeg benyttet sosiokulturell teori med hovedvekt på skriveutvikling som teoretisk rammeverk.
Metode: Som et metodisk utgangspunkt benyttet jeg meg av Maxwells interaktive forskningsdesign. Maxwell viser til et kvalitativt, interaktivt og fleksibelt forskningsdesign, som i min masteroppgave fungerte som en guide gjennom prosessen. Masteroppgavens analytiske tilnærming er kvalitativt innholdsanalyse. Jeg benyttet åpen kategorisering med en side-til-side tilnærming for å analysere dataen i lys av problemstillingen og forskningsspørsmålene. Innsamlingen av data ble forankret i hermeneutikken som innebærer søking av forståelse gjennom fortolkning av datamaterialet. Datamaterialet ble kategorisert i seks kategorier. Funnene oppsummeres med utgangspunkt i problemstillingen og forskningsspørsmålene.
Oppsummering av masteroppgaven: Funnene viste at ulike egenskaper ved skriveoppgaver ble vektlagt i varierende grad for å gi elevene retning for skrivearbeidet. Skriveoppgavene formidlet i varierende grad mottaker og ga føringer for elevenes skriverolle, samt konstruerte skrivesituasjoner for elevene. Teksttype ble angitt i skriveoppgavene, som gir retning for hvordan elevene skal skrive. I tillegg til føringer i skriveoppgavene ble modelltekster vektlagt som læringsstøtte. På den måten får elevene strukturelle og stilistiske mønstre som bidrar til å legge forholdene til rette for å utvikle elevene som argumenterende skrivere.